Varetekt
Varetekt er innsettelse i fengsel i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. Ettersom den innsatte på tidspunktet for varetektsfengslingen ennå ikke er dømt, gjelder til dels spesielle regler for denne gruppen i straffegjennomføringsloven. Det er straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven som angir rammene for varetektsoppholdet.
Hva skal til for å bli varetektsfengslet?
De sentrale vilkårene for varetektsfengsling er at det foreligger skjellig grunn til mistanke om at personen har gjort noe som kan føre til fengsel i mer enn seks måneder, eller at det er fare for bevisforspillelse hvis vedkommende ikke blir fengslet.
I tillegg til dette, må minst én av disse tre grunnene være til stede:
- Fare for at personen rømmer og ikke møter til rettssaken (unndragelsesfare) ·
- Fare for at personen ødelegger bevis, for eksempel ved å kontakte og påvirke vitner, true vitner eller tilpasse sin forklaring til andres forklaringer
- Sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger
Tingretten
Politi og påtalemyndigheten vurderer muligheten for varetekt og om vilkårene i forhold loven er oppfylt. Anmodning om varetektsfengsling fremmes av politiet for tingretten, og den pågrepne må fremstilles for retten senest tre dager etter pågripelsen. Det er tingretten som avgjør om varetektsfengsling skal brukes. Tingretten fastsetter også tidsrammen for fengslingen og hvilket kontrollnivå som skal etableres, for eksempel om det skal ilegges brev- og besøksforbud. Innenfor de rammene som er fastsatt av tingretten, kan politi/påtalemyndigheten lempe på vilkårene. Kriminalomsorgen fremskaffer ledig varetektsplass og mottar den pågrepne til innsettelse.
Om varetekt i straffegjennomføringsloven