I filmen over møter du Aleksander, som ble dømt til samfunnsstraff for tagging. Filmen viser hvordan det kan være å gjennomføre samfunnsstraff.
Det mest brukte alternativet til fengselsstraff er samfunnsstraff. Rundt 2000 personer får denne formen for straff i året. Den utmåles ikke i dager og år, men i et antall timer som skal gjennomføres innen en tidsfrist. Minimum er 30 timer, maksimum er 420 timer. Gjennomsnittsdommen ligger nærmere 70 timer. Det går også an å få en deldom som innebærer både ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff.
Den domfelte må samtykke til samfunnsstraff. I tillegg er det en forutsetning at den domfelte har bosted i Norge slik at det er mulig å føre kontroll og eventuelt hente domfelte som ikke møter til gjennomføringen. Straffens allmennpreventive formål og hensynet til den alminnelige rettsoppfatning kan sette begrensninger for når samfunnsstraff kan anvendes.
Den største delen av samfunsstraffen brukes til samfunnsnyttig arbeid. Det kan være i frivillige organisasjoner, sosiale institusjoner, kirker, skoler og barnehager. På den måten har samfunnsstraffen i større grad enn fengsel et preg av å gjøre opp for seg, siden straffen brukes til noe som er nyttig for fellesskapet. Timetallet skal være på mellom 30 og 420 timer, mens gjennomføringstiden normalt ikke skal være mer enn et år.
Innholdet kan også bestå av endringsprogrammer, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. Mer om programmer finner du på denne siden.
I spesielle tilfeller kan kriminalomsorgen sette vilkår utover de som retten har satt, for eksempel rusforbud. På bakgrunn av dette utarbeides en gjennomføringsplan som skal ta utgangspunkt i domfeltes kriminalitet, dom og eventuelle vilkår satt av domstolen og inneholde alle forpliktelser i forhold til å gjennomføre samfunnsstraffen.
Det stilles noen generelle krav til domfelte som gjennomfører samfunnsstraff: