Rapporten viser funn fra en omfattende studie av befolkningens rettsoppfatning i Norge, og en viktig målsetting med prosjektet har vært å fremskaffe ny kunnskap om befolkningens holdninger til kriminalitet, straff og straffegjennomføring. Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Det er over ti år sidenLars Roar Frøyland Nova 2_550.jpg forrige gang det ble gjennomført en større studie av rettsoppfatningen i Norge. Befolkningens rettsoppfatning tillegges stor vekt både av politikere og profesjonelle aktører i rettssystemet og straffesakskjeden, deriblant kriminalomsorgen. I rapporten fokuseres det særlig på en rekke rettsområder som har vært mye diskutert i offentligheten de seneste årene: Voldtekt, digitale seksuallovbrudd, narkotikalovbrudd, hatkriminalitet og voldskriminalitet.

Et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 til 74 år har besvart en telefonundersøkelse bestående av generelle spørsmål om holdninger til straff og straffegjennomføring. Deler av det samme utvalget fikk deretter tilsendt et spørreskjema, utviklet på bakgrunn av forskning og rettspraksis. Videre benyttet forskerne bak rapporten fokusgrupper med ungdom og voksne, samt et panel av erfarne dommere fra et utvalg norske tingretter og lagmannsretter. Til slutt ble det samlet inn data om holdninger til straff blant elever i ungdomsskolen og videregående skoler gjennom de kommunale Ungdataundersøkelsene.

Et første fellestrekk i rapporten er at generelle spørsmål om straff for de ulike typene lovbrudd gjennomgående viste ønsker om strengere straffer i befolkningen. Samtidig viste det seg at ønsket bunnet i en tydelig misoppfatning av hva det faktiske straffenivået i Norge er for ulike lovbrudd, da deltakerne gjennomgående undervurderte dette i stor grad. Når deltakerne selv ble bedt om å vurdere reaksjon i de ulike lovbruddene, plasserte de seg markant over det de trodde straffenivået var, men likevel under det som faktisk er straffenivået i dag.
Peter Scharff Smith IKRS UIO_550.jpg

Et annet tydelig funn var en sterk støtte i befolkningen til bruk av alternativer til frihetsstraff, samt at et viktig mål med straff er å rehabilitere gjerningspersonen. Få vektla gjengjeldelse som grunn til å straffe. Støtten til alternative straffer ble kombinert med en like sterk støtte til at den fornærmede må hjelpes og støttes i straffesaker for å oppnå rettferdighet.

Det var videre en rekke særtrekk ved hvordan de som deltok i studien forholdt seg til de ulike lovbruddene. Deltakerne så alvorlig på seksuallovbrudd, særlig voldtekt. Her var straffeviljen stor, samtidig som det var en av lovbruddstypene hvor undervurderingen av det faktiske straffenivået i dag var størst. Deltakerne la også stor vekt på at den fornærmede måtte kompenseres økonomisk i slike saker.

Bruk og besittelse av cannabis var det lovbruddet som skapte størst splittelse blant studiens respondenter. En stor gruppe var tilhengere av full straffrihet, mens en annen gruppe støttet straff, og da også relativt strenge straffer. Alder hadde også betydning for valg av reaksjon; blant elever i ungdomsskolen og videregående skole var det en sterk støtte til hjelpeorienterte tiltak når en person under 18 år blir tatt av politiet for besittelse av cannabis. 

Ingrid Rindal Lundeberg KRUS 1_550.jpg

Behandling ble imidlertid ikke ansett som en nødvendig eller riktig reaksjon av befolkningen som helhet for en gjerningsperson over 18 år.

Rapporten peker gjennomgående på endringer i den generelle rettsoppfatning over tid av en størrelsesorden man ikke har sett i tidligere studier. Forskergruppen mener også at det må satses videre på utforskning av den generelt sterke støtten i befolkningen til bruk av andre straffegjennomføringsformer enn fengsel. Flere av funnene i rapporten har også straffepolitiske implikasjoner og bør ifølge forfatterne veie tungt for en lovgiver som vurderer å gjøre lovendringer med henvisning til befolkningens rettsoppfatning.

Statssekretær John-Erik Vika fra JD fikk i etterkant av presentasjonen overlevert rapporten fra Lars Roar Frøyland ved Oslo Met/NOVA. Vika takket på vegne av JD;

- Dette er en svært viktig rapport, fordi den grunnleggende sett handler om statens mest inngripende virkemiddel, straff, og straffenivået må forankres i befolkningen. Jeg er særlig glad for at vi nå får vite mer om den generelle rettsoppfatningen, fordi de store endringene på dette området er oppsiktsvekkende. Jeg biter meg særlig merke i at folk tror straffene er lavere enn de faktisk er. Jeg tenker også at det gir oss en jobb å gjøre på området folkeopplysning, sa Vika.

Hele rapporten finner du på OsloMets hjemmesider: Rapport om rettsoppfatningen i Norge


Foto, øverst og nedover:

  1. Statssekretær John-Erik Vika fra Justis- og beredskapsdepartementet får overlevert rapporten fra Lars Roar Frøyland ved Oslo Met/NOVA.
  2. Lars Roar Frøyland ved Oslo Met/NOVA ønsker velkommen
  3. Peter Scharrf Smith, UiO
  4. Ingrid Rindal Lundeberg, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS