Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sendte et topptungt lag til Arendal, med Lise Sannerud, Jan-Erik Sandlie, henholdsvis direktør og assisterende direktør i direktoratet - og kommunikasjonsdirektør Paal Espen Hambre. 

Sannerud har deltatt på tre arrangement, med temaer som spenner fra frivillighet til arbeidsliv til menneskeverd. Sandlie har deltatt i debatter om gjengkriminalitet og narkotika. Du finner mer om debattene lenger ned i artikkelen.

Debattpanelene har hatt en vid sammensetning, fra en tidligere innsatt og narkoman til statsråder. 

- Gjennom å delta på Arendalsuka har vi fått mange gode innspill og tilbakemeldinger fra mennesker med forskjellig ståsted og bakgrunn. Jeg vil gjerne få si tusen takk til de som inviterte kriminalomsorgen på forskjellige arrangement, og dermed ga oss muligheten til å informere om hva kriminalomsorgen er og hvordan vi jobber, sier kommunikasjonsdirektør Paal Espen Hambre. 

Informasjonsstanden

Bilde av standen
Kriminalomsorgens informasjonsstand på Kanalplassen 42 har vært åpen alle dagene, og den har vært betjent med representanter for Agder fengsel, Agder friomsorgskontor, Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter KRUS og tidvis av toppsjefer fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

Straffekaffe

Kriminalomsorgens kaffevogn
Fra sin plass på Langbryggen har kaffevognen til Bjørgvin fengsel servert store mengder «Straffekaffe» denne uka. Kaffen er brent, kvernet og pakket av innsatte.

Mer om arrangementene kriminalomsorgen deltok på

Bilde fra debatten
Bilde: Maria Aasen-Svensrud, Jan-Erik Sandlie ogJan-Erik Bresil
 
På mandag deltok assisterende direktør i KDI, Jan-Erik Sandlie, i en debatt i regi av Forbundet Mot Rusgift.

Tema: Narkotika og gjengkriminalitet. Hva er sammenhengen mellom narkotika og gjengkriminalitet, og hva vi kan gjøre for å komme problemet til livs?

Sandlie redegjorde for hvordan kriminalomsorgen jobber systematisk mot narkotika i norske straffegjennomføringsenheter, samt hvordan vi jobber mot tema som gjengproblematikk, organisert kriminalitet og radikalisering.

Debattantene var Jan-Erik Bresil fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), tidligere kriminell og narkotikaavhengig Michel Mateos og stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (AP).

Temperaturen var til tider høy under debatten.

Bresil fra NNPF, som har vært i hardt vær den senere tid for påstått rolleblanding, advarte mot det han oppfatter som en tendens i samfunnet om at man definerer narkotikaproblematikk som enten helses- eller justisfeltes oppgave, mens det i realiteten er og må være et felles ansvar.

Maria Aasen-Svensrud roste kriminalomsorgens nye virksomhetsstrategi, og uttrykte et ønske og en ambisjon om å styrke etaten, da spesielt førstelinjen.

Arbeidslivsdebatt

Nav-direktør Hans Christian Holte og Lise Sannerud
Bilde: Nav-direktør Hans Christian Holte og Lise Sannerud

KDI-direktør Lise Sannerud deltok tirsdag i debatten «I hvilken grad kan og bør arbeidslivet tilpasse seg mennesker», arrangert av AS3 Norge.

Utgangpunktet for debatten var følgende: Vi opplever en tendens til at færre i yrkesaktiv alder deltar i arbeidslivet. Gruppen som ikke er sysselsatt består i stadig større grad av personer som har stått lenge utenfor arbeidsmarkedet eller som aldri har vært i arbeid. Er vi i ferd med å skape et arbeidsliv for de få?

Blant deltakerne var arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), stortingsrepresentant Lise Christoffersen (AP), NAV-sjef Hans Christian Holte, Steinar Olsen, styreleder i Stormberg og sentralstyremedlem i Høyre, og Einar Wergeland-Jenssen, adm.dir i rådgivningsselskapet AS3.

- Vi trenger arbeidsgivere som tør å ta en sjanse, og satse på de som faller litt utenfor, sa Einar Wergeland-Jenssen da han åpnet seminaret.

Lise Sannerud fortalte om kriminalomsorgens arbeid med tilbakeføring av domfelte, og hvor viktig det er for denne gruppen å ha et arbeid å gå til.

- Undersøkelser har vist at 58 prosent av de som soner, ikke har jobb å gå til når de kommer ut i samfunnet igjen, sa Sannerud.

Hos turtøy-produsenten Stormberg er 25 prosent av de ansatte mennesker med ulike utfordringer, som har slitt med å komme inn i arbeidslivet på andre måter.

- Å få flere folk inn i arbeidslivet er arbeidsgivernes ansvar. De må se forbi diagnosene, sykdommene, rusproblematikk og kriminell fortid, sa Stormberg-sjef Steinar Olsen.

Olsen fortalte om da han tidlig i selskapets historie ringte til det daværende kretsfengselet på Sørlandet og spurte om de hadde noen som kunne jobbe for dem. Dette tiltaket fikk selvfølgelig ros av Sannerud.

- Tenk om flere hadde gjort dette, uttalte hun.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen brukte domfelte med hull i CV-en som eksempel på en gruppe som trenger at noen gir dem en ny sjanse.

- Nav har ansvaret, men vi må samarbeide på tvers av offentlig og privat sektor for å lykkes med inkluderingsdugnaden. Det må også legges til rette for arbeidstakere med ulike utfordringer, og vi må gjøre noe med de foreldede holdningene som er der ute i forbindelse med å ansette disse, sa han.

EXIT

Monica Mæland, Geir Lippestad og Jan-Erik Sandlie
Bilde: Monica Mæland, Geir Lippestad og Jan-Erik Sandlie

På tirsdag deltok også Jan-Erik Sandlie i debatten «EXIT - ut av kriminelle gjenger og destruktive miljøer», i regi av KFUK-KFUM Forandringshuset, om hvordan man best kan hjelpe mennesker som ønsker å komme seg ut av destruktive miljøer. Blant deltakerne var også justis- og beredskapsminister Monica Mæland og Geir Lippestad fra partiet Sentrum.

Frivillighet

Bilde: Prosjektansvarlig Birgitte Brekke og Lise Sannerud.
Bilde: Prosjektansvarlig Birgitte Brekke og Lise Sannerud.

På onsdag deltok Sannerud i debatten hadde tittelen frivillighetens år 2022 - hva skjer?, som ble arrangert av Frivillighet Norge/Frivillighetens år 2022.

Prosjektansvarlig for Frivillighetens år 2022, Birgitte Brekke, åpnet seminaret med å vise en omfattende oversikt over alle arrangementene som fra desember i år til desember neste år vil prege samfunnsagendaen landet rundt, som del av Frivillighetens år 2022.

Med på scenen var statssekretær Emma Lind fra Kulturdepartementet. Det estimeres at det i dag eksisterer rundt 100.000 frivillige lag og foreninger i Norge.

- Å øke deltagelsen i det frivillige Norge er spesielt viktig i det mangfoldige samfunnet som vi har blitt, sa generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Kriminalomsorgens direktør Lise Sannerud viste en presentasjon med et overblikk over de mange titalls frivillige aktørene som etaten vår har samarbeid med, informerte om midlene som deles ut over Post 70-budsjettet, og roste de frivillige aktørene for det viktige arbeidet de gjør.

Hun dro også frem flere gode eksempler på hva dette samarbeidet går ut på, og avsluttet med å vise et eksempel på hvordan domfelte gir tilbake til de frivillige aktørene – fra Verdal fengsel, hvor fire innsatte tidligere i sommer ble godkjente frivillige for Røde kors.

- I kriminalomsorgen har vi alltid hatt, og vil alltid ha, et nært og godt samarbeid med frivillige organisasjoner. De er viktige for oss, ikke bare fordi de har en funksjon i det arbeidet de utfører, men også fordi de påvirker vår etat og virksomhet til det bedre.  De sitter på en kunnskap om de gruppene de representerer som er dypere enn vår, sa  Sannerud.

Menneskeverd og utenforskap

Statsråd  Torbjørn Røe Isaksen

Sannerud deltok på onsdag også på et seminar om menneskeverd og utenforskap med blant andre statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Seminaret ble arrangert av Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Røde Kors og FN-sambandet.

KDI-direktøren holdt et åpningsinnlegg på tre minutter, om menneskeverd og utenforskap i et domfeltperspektiv, og sa blant annet følgende: 

Kriminalitet er, uansett om du har gjort opp for deg, noe som skaper fordommer hos oss og skaper utenforskap for domfelte.  Samfunnet som domfelte skal tilbake til, ser ofte ikke mennesket. De ser en stereotyp person som ikke kan stoles på. Tenker vi slik, bidrar vi samtidig til at menneskeverd reduseres og utenforskap økes. 

Så hvordan kan vi snu denne situasjonen? Jeg tror det første viktige steget vi som samfunn kan ta, er å kaste de foreldede holdningene om «En gang kriminell, alltid kriminell». Ja, bryter du norsk lov, så skal du betale din gjeld til samfunnet og den enkelte. Men når du har sonet så har du gjort opp for deg. Om du da ikke får mulighet til å delta i samfunnet igjen, på lik linje med alle andre, og ikke får sjansen til å vise deg tilliten verdig, så er veien kort tilbake til det som ofte er det eneste livet du kjenner – et liv i utenforskap.

Ivar Stokkereit, leder for folkerett og humanitære verdier i Røde Kors, sa at de humanitære forholdene for barn og unge i Norge er forverret de senere år, som følge av økt barnefattigdom.

- Dette vil vi i Røde kors gjøre noe med, konstaterte han. 

-  Vi må unngå skillet mellom «vi» og «de», sa direktøren for Arkivet, i en respons på Lise Sanneruds innlegg om domfeltes situasjon etter soning.

- Labour-partiet i England sier Tough on Crime, but Tough on the causes of crime, sa Agendas leder, med henvisning til Lise Sanneruds innlegg, og fortsatte:

Tradisjonelt er fokuset etter kriminelle handlinger på offeret, men vi må også tørre å snakke om årsakene bak at folk blir kriminelle. Det handler om ulikheter.

Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen sa at årsakene til fattigdom er strukturelle, og ikke individuelle. 

- Vi må adressere den onde sirkelen som gjør at folk faller utenfor, vi må se på helheten; Oppvekst, sosiale forhold, utdannelse og mer. Ulike aktører må jobbe bedre sammen, og koordinere innsatsen sin, sa han.