Etter lovendring vedtatt av Stortinget tidligere i år, har nå kriminalomsorgen hjemmel til å benytte sporingsteknologi (GPS), biometri i form av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, fjernalkoholtest og videosamtaler, i tillegg til dagens fotlenker med radiofrekvens-teknologi. Dette gir et større rom for å kontrollere at domfelte overholder vilkårene for fotlenkesoningen.

Sikkerhetsmessig forsvarlig

Frem til i dag har det bare vært tillatt med fotlenker som kun registrerer om den domfelte befinner seg hjemme når vilkårene sier at han eller hun skal være det. 
 
Den nye typen sporingsteknologi skal kun benyttes der det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. I slike saker kan kriminalomsorgen beslutte bruk av digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og eventuelle rusbruk. 
 
Sporingsdata mv. skal slettes etter endt straffegjennomføring med mindre domfelte har unnveket eller brutt vilkårene for fotlenke, og informasjonen derfor må brukes i en bruddsak.
 

Tidligere endringer i ordningen med fotlenkesoning

Lovendringen for øvrig, som trådte i kraft 1. juli,  betyr også at maksimaltiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll økes fra 4 til 6 måneder. Det betyr at domfelte på visse vilkår kan gjennomføre straff med fotlenke dersom den ubetingete fengselsstraffen er på inntil 6 måneder, eller det er inntil 6 måneder igjen frem til forventet løslatelse.
 
Elektronisk kontroll skal ikke innvilges for domfelte som er dømt for seksuallovbrudd, eller for alvorlig eller gjentatt voldslovbrudd, eller der vold er begått mot barn eller noen man bor eller bodde sammen med. Begrensningene i gjennomføringstid og lovbruddskategori gjelder ikke for domfelte under 18 år eller domfelte som er soningsudyktige.