Bruk av digitale kontrolltiltak (fotlenkje og andre digitale løysingar)

Dersom du skal gjennomføre opp til seks månaders fengselsstraff eller har seks månader att til forventa lauslating og har gjennomført 1/3 av den ubetinga dommen, kan du søkje om fotlenkje; straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Den som gjennomfører straff med fotlenkje, gjennomfører ubetinga fengselsstraff. Derfor vil ein vere underlagt eit kontrollregime som skal vareta rammene for kontroll som ligg til fengselsstraffa.

Når ein sonar med elektronisk kontroll, må ein vere i arbeid, gå på skule, studere eller ha anna form for sysselsetjing. Når ein ikkje er på arbeid, studerer eller liknande, skal ein vere heime.

Fotlenkja rundt ankelen registrerer om ein er heime eller ikkje. Fotlenkja er i kontakt med ein mottakar som kriminalomsorga installerer i heimen. Ein skal ha fotlenkja på seg heile tida, og dersom ein tek henne av, blir ein alarm utløyst.

Ordninga skal leggje til rette for at du får høve til å vareta dei sosiale og økonomiske forpliktingane dine under straffegjennomføringa.

Du må sjølv søkje om fotlenkjesoning. Du søkjer via kriminalomsorgs elektroniske sjølvbeteningssystem med bank-ID. 

• Til sjølvbeteningssystemet

Dersom du ikkje har bank-ID, kan du søkja på papir. 

• Last ned søknadsskjema - bokmål
• Last ned søknadsskjema - nynorsk

Ferdig utfylt skjema sender du til regionkontora for kriminalomsorga for det fylket du tilhøyrer.

Dersom du er over 18 år og bur saman med domfelte, vil du bli beden om å samtykke til straffegjennomføringa. Det er laga eit informasjonsbrev som kan gje deg eit betre grunnlag for å bestemme deg for om du ønskjer å samtykke til at den du bur saman med, får gjennomføre straffa i dykkar felles bustad.

• Last ned informasjonsbrevet

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll for varig soningsudyktige (EKVAS)  skal bidra til at domfelte med alvorlige og godt dokumenterte helseproblemer, som kriminalomsorgen og helsevesenet ikke kan ivareta på tilstrekkelig måte under straffegjennomføring i fengsel, overgangsbolig eller institusjon, likevel kan gjennomføre en fengselsstraff. Dommen gjennomføres da i domfeltes eget hjem med elektronisk kontroll, såkalt fotlenke. Gjennomføringstiden for EKVAS har ingen øvre grense. 

Målgruppe
EKVAS er et alternativ til fengsel, overgangsbolig eller institusjon for varig soningsudyktige. Domfelte får i disse sakene innvilget soningsutsettelse og/eller straffavbrudd, noe som kan pågå i svært lang tid. Soningsutsettelse kan innvilges før du begynner gjennomføring av straffen, mens straffavbrudd kan du innvilges under gjennomføring av straff. EKVAS gir domfelte som er varig soningsudyktige en mulighet til å gjøre opp for seg. Det skal imidlertid være høy terskel for å innvilge EKVAS, og ordningen er ment som et siste alternativ for å få gjennomført idømt straff.  

Saksbehandling og avgjørelsesmyndighet
Domfelte må selv søke om straffegjennomføring med EKVAS og må samtykke til krav og vilkår for denne straffegjennomføringsformen. Søknad fremsettes for og behandles av fengselet domfelte enten har vært innkalt til eller har straffavbrudd fra, eller den enhet som har fått særlig ansvar for å behandle slike søknader. Når domfelte er idømt fengselsstraff på mer enn 10 år, fattes vedtaket av regionalt nivå i kriminalomsorgen. 

Lokalt nivå er imidlertid gitt myndighet til å avslå søknader i saker hvor domfelte er idømt mer enn 10 års fengselsstraff. Domfelte skal som hovedregel alltid ha forsøkt å gjennomføre straffen i fengsel, overgangsbolig eller institusjon før vedkommende kan vurderes som varig soningsudyktig og innvilges EKVAS.

Dokumentasjon
De helsemessige årsakene til soningsudyktigheten må være godt og tilstrekkelig dokumentert. Domfelte har selv ansvar for å fremlegge relevant og oppdatert dokumentasjon i saken.

Eventuell uttalelse om domfeltes soningsudyktighet fra domfeltes fastlege eller annen behandlende lege eller psykolog er ikke tilstrekkelig alene for kriminalomsorgens vurdering. Dersom domfelte vurderes som kandidat for EKVAS, skal det innhentes vurdering fra uavhengig sakkyndig med hensyn til soningsudyktigheten og hvorvidt denne må sies å være varig.

Ansvar under straffegjennomføringen
Det er friomsorgskontoret som domfelte sokner til som har ansvar for oppfølging, kontroll og gjennomføring av straffen.

Gjennomføringstid
Gjennomføringstiden for EKVAS har ingen øvre grense. Ved straffegjennomføring med EKVAS kan gjennomføringstiden og domslengden  være lenger enn i ordinære saker med elektronisk kontroll (fotlenke).

Hvor ofte innvilges EKVAS? 
Samtlige saker om EKVAS blir registrert i kriminalomsorgens fagsystemer, men har ikke blitt registrert isolert fra andre EK-saker og er ikke søkbare. Det er om lag 3300 EK-saker som registreres årlig, og av disse utgjør EKVAS svært få. Det har derfor vært krevende å ha tilstrekkelig oversikt over antall EKVAS-saker i fagsystemene, og sakene har blitt manuelt innrapportert til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). KDI skal derfor gjøre endringer i fagsystemet som vil gjøre det mulig å registrere, søke og hente ut statistikk på EKVAS isolert, og dermed gi bedre datakvalitet. Oppdateringen vil skje i juni 2025.

• Med innvilget menes saker hvor domfelte har søkt og fått innvilget sin søknad, men innebærer ikke nødvendigvis at saken er iverksatt.

• Med iverksatt menes saker hvor fotlenken er påmontert og den elektroniske overvåkingen er iverksatt. (Dette er saker som enten har blitt iverksatt og avsluttet, iverksatt og gitt straffavbrudd, eller iverksatt og fortsatt aktiv)

• Med aktive saker menes hvor mange domfelte som er pålenket på et gitt tidspunkt.
• Enkelte domfelte kan gis straffavbrudd. Disse sakene vil da utgå fra antall aktive saker.
• Sakene har en sluttdato som gjenspeiler dato for endt tid. Enkelte saker avsluttes på et tidligere tidspunkt, eks grunnet prøveløslatelse.

Etter en ny gjennomgang i etaten av antall iverksatte saker siden oppstart av ordningen, finner vi følgende tall (fortsatt noe usikkerhet):

2021: 5 saker iverksatt

2022: 5 saker iverksatt

2023: 3 saker iverksatt

2024: 8 saker iverksatt

2025 (hittil pr 15.05): 2 saker iverksatt

Pr. 15.05 er det 7 aktive saker

Pr. 15.05 er det 1 sak på straffavbrudd

Pr. 15.05 er det 3 saker som vi kjenner til som er under behandling eller er innvilget, men ikke iverksatt.

Lovverk:

•  Retningslinjer for straffegjennomføring med elektronisk kontroll for varig soningsudyktige (EKVAS) 

Frå 15. august 2025 trådde ein ny heimel i straffeprosesslova §184b i kraft: varetekt med elektronisk kontroll. Ordninga gjev domstolane moglegheit til å nytte elektronisk kontroll (fotlenkje) i staden for varetektsfengsling der det vert vurdert som føremålstenleg og forsvarleg. Ved varetekt med fotlenkje må den sikta opphalde seg på bestemte stader og vere underlagd elektronisk kontroll.

Ordninga gjev domstolen eit alternativ som både tek vare på omsynet til samfunnet og fornærma. Samstundes tek ho vare på omsynet til sikta, ved å redusere dei negative konsekvensane av eit varetektsopphald i fengsel, mellom anna risiko for skadeleg isolasjon. Ordninga gjev òg retten fleire verkty til å velje den mest tenlege løysinga for sikta og samfunnet i det einskilde tilfellet. Det er ein føresetnad at ordninga tek vare på føremålet med fengslinga i tilstrekkeleg grad, mellom anna å hindre bevisøydelegging, unndraging og nye straffbare forhold.

Det er domstolen som avgjer om dette er eit alternativ til varetekt i fengsel for den sikta, medan kriminalomsorga gjennomfører eignaheitsvurdering av sikta, set i verk og kontrollerer dei vilkåra som er fastsette av domstolen.

Retningslinjer
KDI har sendt utkast til retningslinjer for kriminalomsorga på høyring, med frist 1. september. Mellombelse retningslinjer gjeld inntil vidare, seinast til 1. oktober. Dei kan lesast her.

Meir informasjon om ordninga hjå regjeringa. 

Politiet har ansvaret for denne ordninga, men kriminalomsorga bidreg med praktiske oppgåver og overvaking. Bruk av omvendt valdsalarm inngår i ei heilskapleg satsing for å førebyggje og motverka vald i nære relasjonar. Meir informasjon her.

Ungdom som gjennomfører ungdomsstraff, kan ved brot på ungdomsstraffa verte idømt opphalds- og kontaktrestriksjonar med elektronisk kontroll (strl. §52 c), eller idømt kontaktforbod (med eller utan elektronisk kontroll) etter strl. § 57. Konfliktrådet har det overordna ansvaret for gjennomføring av ungdomsstraff og samarbeider med kriminalomsorga om den elektroniske kontrollen.

Meir informasjon hjå Konfliktrådet.

Retningslinjer for ungdomsstraff.