Mobil Versjon

Straff i fengsel

Kriminalpolitikken bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. En fengselsstraff skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter. Kriminalomsorgen utøver stor makt over enkeltmennesker, og et fengsel er på mange måter et lukket samfunn. Derfor legger kriminalomsorgen vekt på åpenhet og innsyn.

overvketskilt

Rundt 9300 (2015) mennesker settes inn i fengsel hvert år, og det er til enhver tid ca 3900 (2016) innsatte i norske fengsler. Fengselsstraff innebærer tap av frihet, men den som er innsatt i fengsel har bortsett fra frihetsberøvelsen de samme rettighetene som andre norske borgere. Det finnes flere navn og begreper knyttet til det å sitte i fengsel, som for eksempel å "sone en straff" og "fange". De som får en fengselsstraff og sitter i fengsel kalles i dag innsatte, og de gjennomfører en straff.

Forskjellige typer fengsler

Det finnes 43 fengsler i Norge, noen med flere avdelinger. Fem av disse er rene kvinnefengsler; Bredtveit, Ravneberget, Sandefjord, Kongsvinger avdeling G og Kragerø fengsel. Fengslene har forskjellige type sikkerhetsnivå; høyere og lavere sikkerhetsnivå i tillegg til overgangsboliger. Disse nivåene er beskrevet under fanen "type fengsler og sikkerhet" i venstremenyen.

Måter å gjennomføre fengselsstraff på

I venstremenyen finnes en oversikt over de forskjellige måtene straff gjennomføres i fengsel. I tillegg finnes informasjon om hvilke muligheter som innsatte blir gitt for å ivareta deres rettigheter og hindre at de kommer tilbake etter endt fengselsstraff.

Under siden "skal du i fengsel" finner du praktisk informasjon om hva som skjer når man settes i fengsel og hvordan hverdagen i et fengsel foregår.

Importmodellen

Norske fengsler drives etter den såkalte importmodellen. Det betyr at ulike instanser ute i samfunnet leverer tjenester til de innsatte i fengslene, på samme måte som de også leverer disse tjenestene til personer i samfunnet utenfor fengslene. Eksempler på slike tjenester er helsetjenester, skole/utdanning, NAV-tjenester, bibliotektjenester osv.