Mobil Versjon

Forvaring

Forvaring kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere når en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet.

Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i Oslo

Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. Lovbryteren må ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse.

Beskytte samfunnet mot ny, alvorlig kriminalitet

Forvaringsordningens formål er først og fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tidsubestemt, men retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut.

Egne forvaringsanstalter

Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff. Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er særskilt tilrettelagt for dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring. Ila fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Trondheim fengsel har også en liten avdeling spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte.

Domfelte kan likevel overføres til vanlig fengsel (høyt sikkerhetsnivå) etter at soningen er påbegynt. Overføring til vanlig fengsel krever i utgangspunktet samtykke fra domfelte. Dersom domfelte samtykker, er det tilstrekkelig at «det er grunn til å tro at hans spesielle behov vil bli best ivaretatt slik» , (jf. straffegjennomføringslovens § 7 første ledd.)

Forvaringsdømte kan også overføres til vanlig fengsel (lavere sikkerhetsnivå) som ledd i progresjon frem mot planlagt løslatelse. Det finnes i dag ingen egne forvaringsanstalter med lavere sikkerhetsnivå, men det er en ambisjon om å få anstalter med lavere sikkerhetsnivå som er spesielt tilrettelagt for forvaring. Overføring skal ikke besluttes dersom hensynet til sikkerheten er til hinder for det eller det er grunn til å tro at den forvaringsdømte vil unndra seg straffegjennomføringen. Det samme gjelder dersom allmennpreventive hensyn eller hensynet til den alminnelige rettsoppfatning taler imot det. Dersom det i dommen er fastsatt en minstetid for forvaringen, skal overføring ikke finne sted før minst 2/3 av minstetiden er gjennomført i avdeling tilrettelagt for domfelte med særlige behov eller annet fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Forvaring kan ikke gjennomføres utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16.

Antall på forvaringsdom

Pr. 1. august 2018 satt 108 domfelte på forvaringsdommer i norske fengsler.