Rusmiddelkontroll

Det er forbudt for innsatte å bruke enhver form for alkohol, narkotika eller andre rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet.

Kontroller
For å avdekke slik bruk, kan kriminalomsorgen pålegge innsatte å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve eller å medvirke til andre undersøkelser som kan skje uten fare eller særlig ubehag. Blodprøve kan bare tas av helsepersonell. Dette gjelder alle som gjennomfører straff i fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå, i overgangsbolig, utenfor fengsel med særlige vilkår og som prøveløslatt med vilkår.

Kroppslig undersøkelse
Dersom det er overveiende sannsynlig at en innsatt i kroppen skjuler rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, kan kriminalomsorgen beslutte at det skal foretas kroppslig undersøkelse eller annet tiltak for å bringe stoffet frem. Uttalelse fra lege skal innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om tiltaket skal settes i verk. Inngrepet kan bare utføres av helsepersonell. Samtykke fra kriminalomsorgens regionale nivå skal innhentes på forhånd hvis dette er praktisk mulig. Kriminalomsorgen kan for eksempel beslutte at domfelte skal settes i enerom med spesialtoalett. Uttalelse fra lege skal innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om tiltaket skal settes i verk. Under oppholdet skal domfelte ha jevnlig tilsyn av helsepersonell.

Rusavdelinger

Det finnes til sammen 18 rusavdelinger i fengsler som gir tilbud om rehabilitering og behandling for rusproblemer. 

  • 13 rusmestringsenheter
  • 2 Stifinnere
  • 3 nye rusenheter fra 2017

Rusmestringsenhet
En rusmestringsenhet er en forsterket enhet innenfor et fengsel. Det fungerer som en egen avdeling - spesielt tilrettelagt for innsatte med rusproblemer.

Rusmestringsenhetene skal sørge for en god samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i fengsel. Det skal også legges til rette for samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene ved tilbakeføringen av innsatte til samfunnet.

Spesialisthelsetjenesten skal sikre at den innsatte får innfridd sine pasientrettigheter i et videre behandlingsforløp i institusjon eller poliklinikk etter endt opphold og endt dom. Rusmestringsenheten skal motivere og forberede den rusavhengige til å fortsette en rusbehandling etter fengselsoppholdet. Rehabiliteringen kan fortsette enten ved at innsatte overføres til § 12 soning i behandlings- eller omsorgsinstitusjon eller ved at innsatte etter løslatelse får behandling av en ruspoliklinikk ute i samfunnet.

Rusmestringsenhet finnes nå i 13 fengsler. Disse er Ravneberget, Stavanger, Bodø, Bergen, Romerike, Bastøy, Trondheim, avdeling Leira, Agder,, avdeling Evje, Indre Østfold avdeling Trøgstad, Halden, Hustad, Skien, Tromsø.

Stifinneren
I tillegg til rusmestringsenheter er det en Stifinneravdeling for kvinner på Bredtveit fengsel og en Stifinneravdeling for menn i Oslo fengsel. Stifinenravdelingene gir tilbud om rehabilitering og behandling av rusmisbrukere og er et samarbeid mellom helsemyndighetene, Tyrilistiftelsen og kriminalomsorgen.

Rusenheter
3 nye rusenheter inspirert av «stifinnermodellen» ble etablert i 2017 i fengslene i Indre Østfold avdeling Eidsberg, Trondheim og Bjørgvin i samarbeid mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten. 

Det kriminalomsorgsfaglige innholdet i rusenhetene er styrket og består av miljøarbeid, tilbakeføringsarbeid, fysisk aktivitet og helse mv. Ruspoliklinikker i spesialisthelsetjenesten  bidrar med stillinger i rusenhetene. Indre Østfold fengsel avd. Eidsberg har også stillinger fra Tyrilistiftelsen.