Ungdomsstraff - ny straffereaksjon for barn

En egen ungdomsstraff er et av flere lovforslag som skal bedre unges rettsstilling ved pågripelse, varetektsfengsling, fastsettelse av straff og under gjennomføring av straffen.

Regjeringen har arbeidet målrettet med tiltak overfor barn og unge som begår kriminalitet, blant annet knyttet til forebygging, økt bruk av konfliktråd og straffereaksjoner med rehabiliterende innhold. – Det sentrale er å få ungdom ut av kriminalitet, sier Knut Storberget. For å redusere antall barn i fengsel foreslår regjeringen å innføre en ny straffereaksjon – ungdomsstraff - for de mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Sosial kontroll skal, gjennom tett oppfølging, erstatte fengselets fysiske kontroll. – Det virker ikke rehabiliterende på ungdommer å være sperret inne sammen med tunge voksne kriminelle – tvert i mot kan det fungere som “forbryterskole”. Det viktigste for unge lovbrytere er at det kommer en rask, resolutt og riktig reaksjon, sier Storberget.

Reaksjonen er krevende, med lang oppfølgingstid og strenge kontrolltiltak. Den unge lovbryteren må jobbe aktivt for å komme ut av en kriminell løpebane. Ungdomsstraffen krever også involvering av lovbryters private nettverk, justissektorens ulike ledd, og andre offentlige instanser, som alle skal bidra til individuelt tilpasset oppfølging. Også fornærmede skal kunne involveres etter eget ønske. Hensikten er å øke domfeltes forståelse for konsekvensene av handlingen for alle som er berørt. – Satsingen er i tråd med kravene i Barnekonvensjonen om at fengsel for barn kun skal brukes i helt spesielle saker når alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige, sier justisministeren.

Regjeringen fremmer i proposisjonen også en rekke andre lovforslag som vil bidra til en mer helhetlig oppfølging av lovbrytere mellom 15 og 18 år. Blant annet vil barneverntjenesten få plikt til å møte i fengslingsmøter. Barnevernet vil også få en viktig rolle i gjennomføringen av ungdomsstraff, og under soning i ungdomsenhetene. – Jeg er glad for at denne lovendringen gjør at flere barn får bedre soningsrammer og at fengsel bare skal benyttes i helt særlige tilfeller. Loven vil styrke samarbeidet mellom barnevernet og kriminalomsorgen, slik at barnet får en bedre oppfølging, sier barneminister Audun Lysbakken. Hele lovproposisjonen finner du i menyen til venstre.