Teater bak murene

Ingvill Rosenlund har gjennom en årrekke arbeidet med film og teater – både som skuespiller og dramalærer. Hun har i tillegg til studier i utlandet, studert teatervitenskap ved Universitetet i Bergen.

Som dramalærer ønsket hun å gå nye veier, og i 2004 tok hun og en venninne kontakt med Bergen fengsel og spurte om fengselet var interessert i teaterkurs for innsatte. Dermed ble begge ansatt som aktivitører i Bergen fengsel, som er ett av Norges største fengsler.

Teatersport er konkurranse i teaterimprovisasjon, der publikum tar aktivt del i det som skal fremføres. Oppgavene gies på stedet – hvor to eller flere skuespillere møtes på scenen for å improvisere frem de mest underligste scenarier. Det handler om å være kreativ, ta ting på sparket – og ikke minst tørre å dumme seg ut.

- Hvorfor er teatersport et godt tilbud for innsatte i fengsel?

- Først og fremst fordi innsatte trenger andre fritidstilbud enn trening og lufting. Teater er en aktivitet med myke verdier. Når det gjelder teatersport er dette noe nytt, noe annerledes hvor innsatte kan få bruke seg selv. Videre handler det om å være pliktoppfyllende, i teater må alle bidra med sitt, og alle må arbeide for et felles mål. Teatersport er dessuten god skuespillertrening, sier hun.

Bergen fengsel er på sin side opptatt av at de ansatte legger stor vekt på endrings- og påvirkningsarbeid i deres arbeid med innsatte. Fengselets verdigrunnlag bygger på at alle domfelte kan forandre sin atferd.

- Kan teatersport bidra til atferdsendring?

– Det var det første jeg registrerte. Innsatte i gruppen begynte å endre seg. De begynte å hjelpe hverandre, støtte hverandre, gi hverandre ros. De lo med hverandre – ikke av hverandre. Det ble et samhold på en ny måte, sier hun.

– Et annet viktig poeng er at innsatte gjerne har mange vonde tanker, men under teaterøvingen glemmer de både tid og sted – akkurat som skuespillere på utsiden.

Ifølge Ingvill Rosenlund er det en stor fordel å begynne med teatersport i fengsel fremfor vanlig teater. Hun begrunner dette med at teatersport starter fra grunnen av:

- Mange innsatte har ikke hatt noe forhold til teater forut. Noen har også presentasjonsangst - noe en scene lett kan vekke. Bare det å få fokus på seg selv er ille nok for enkelte. Utfordringen med teatersport er å ta nye steg i livet, som bidrar til økt trygghet på seg selv og bedre selvtillit gjennom mestring, smiler hun.

Ved siden av teatersporten, var Ingvill instruktør for en teatergruppe i fengselet som skulle fremføre ”Mine barnslige venner” et skuespill av forfatteren Lars Vik.

- De innsatte tok selv initiativ til flere øvinger og pugget replikker. De tilbød seg å bygge scenografien. De gjorde alt selv, sier hun.

Kostymer fikk teatergruppen låne av Studentteateret i Bergen og noe ble lånt hos Fretex. Under premieren i midten av desember møtte seksti innsatte opp for å se stykket. Blant publikum satt også representanter fra Åsane menighet og ansatte fra fengselet. Det ble gitt stående applaus. Én innsatt takket menigheten for pengene som hadde bidratt til å gjøre dette mulig for dem.

- Min erfaring fra teaterprosjektene er nærmest ubetinget positiv. Engasjementet, kreativiteten og innsatsen som vokste fram blant de innsatte, har virkelig gitt meg troen på at teater har en viktig effekt også bak fengselsmurene, avslutter hun.

Artikkelen kan leses i sin helhet i årets første nummer av Aktuelt for kriminalomsorgen.