Stor internasjonal interesse for norsk kriminalomsorg

Oslo tingrett hadde registrert ca 450 journalister fra hele verden i forbindelse med domsavsigelsen mot Anders Behring Breivik, men allerede før terroranslaget har det vært interesse for norsk kriminalomsorg fra internasjonal presse.

Det er spesielt Bastøy og Halden fengsler som har opplevd den store interessen. Journalistene har vært spesielt opptatt av det norske straffenivået, og delegasjoner fra fjern og nær var stadig på besøk i fengselsanstalter og friomsorgskontorer. Kombinasjonen av denne holdningen og tragedien 22.juli ifjor medførte at kriminalomsorgen, og aller mest Ila, opplevde en enorm internasjonal oppmerksomhet. Statistikk fra Google viste i oktober at det for «Norwegian prisons» fikk 25 800 000 treff, You Tube 114 000 treff på samme søk. "Ila prison" fikk alene 1 570 000 treff, "Halden prison" 172 000 treff og "Bastoy prison" 14 400 treff.

Besøk i fengslene og henvendelser om å få besøke disse tre fengslene har vært mange. Ila har ingen statistitisk oversikt over besøkene fordi fengslet av sikkerhetsmessige årsaker ikke har tillatt presse å komme inn i anstalten etter 22.. juli. Ila har imidlertid møtt all presse som har bedt om intervjuer, men da utenfor anstalten.

Fra 1. mars 2010 til oktober 2012 har Halden fengsel tatt imot 11 internasjonale medier, og måttet si nei til 15. Bastøy har gjennomført 18 internasjonale besøk bare siden januar 2012. Interessentene er film og TV selskaper, journalister og delegasjoner og studenter fra utenlandsk fengselsvesen og universiteteter. Samtidig har fengslet måttet si nei til en lang rekke forespørsler.

På Bastøy var kun 2-3 av besøkene koblet opp mot terroranslaget. Fengslet er allerede internasjonalt kjent for å ha utviklet en helt ny måte å drifte et lavsikkerhetsfengsel på, forankret i humanøkologisk teori og praksis. Til å begynne med dreide dette seg om økologisk landbruk og mye frihet. De besøkende forundret seg over hvordan det gikk an å drifte et fengsel med 115 langtidsdømte på en sånn måte som Bastøy gjør. Etter hvert har Bastøy kommet mye lenger med å implementere humanøkologiske teori og forståelse i selve behandlingen av fangene. Dette har skapt en ny form for interesse fra andre land. Ut fra presentasjonen i de respektive utenlandske kanaler ser man at myten om at vi driver feriekoloni for kriminelle er iferd med å endre seg. Oppmerksomheten er nå også rettet mot kulturen i Norge, velferdsstaten og vårt fokus på tilbakeføring av den straffedømte til samfunnet. Internasjonale journalister spør også om  vår måte å jobbe på med respekt, rehabilitering og selvbilde hos den enkelte innsatte.

I dag har Halden fengsel en korrespondanse med et filmprosjekter fra Danmark, der 10 toppregissører skal lage hver sin film om hva forskjellige bygninger gjør med menneskene som er i dem. Halden fengsel er plukket ut, sammen med bl.a. Philharmonic Concert Hall i Berlin, National Library of Russia i St. Petersburg og Camp Nou Stadium i Barcelona. Robert Redford er annonsert som regissør av en av de andre filmene.

En annen henvendelse Halden behandler nå er fra et britisk TV-selskap med base i London. De ønsker å gjøre en dokumentar med fokus på tilbakefallsproblematikk. De er bla interessert i hvorfor det er så stor forskjell på tilbakefall blant de innsatte. I UK ligger tilbakefall på mellom 50 – 60 prosent, langt høyere enn i Norge.

Utfordringene har vært forskjellige for de ulike anstaltene, men felles for alle var at det er mer enn man er forberedt på. Mye ressurser går med når man tar imot pressebesøk. Det tar tid å forklare verdier og holdningene som ligger til grunn for det norske systemet. Utenlandske journalisters referanserammer er som oftest så annerledes fra våre. Spennet i spørsmålene gjør det vanskelig å kunne gi korte, gode svar som egner seg i en reportasje eller på TV.

Bastøy har utarbeidet rutiner for å håndtere henvendelser, planlegge besøket og gjennomføring av besøket. Etter hvert har et antall betjenter fått opplæring og praksis i dette. Når det gjelder TV og film selskaper må fengslet ta betalt for å kunne huse et lengre besøk. Dessuten må ekstra mannskap leies inn.

På Ila opplever de tilsatte at trykket - naturlig nok - har vært ekstremt, både sikkerhets-, ressurs- og kompetansemessig. Det har vært en krevende øvelse. På et tidspunkt måtte Ilas medarbeidere bane seg vei gjennom et internasjonalt pressekorps utenfor fengselsmurene. De tilsatte ble også fristet med bestikkelser for å få eksklusiv informasjon og telefonen kimte døgnet rundt i flere hjem på grunn av tidsforskjeller og publiseringsfrister.

I og med at Ila ikke har kunnet invitere pressen inn i fengselet valgte de å lage en film- og bildepakke i profesjonelt format som kunne lastes ned fra nettet. I tillegg laget Ila, i samarbeid med kriminalomsorgens sentrale forvaltning, faktaark på engelsk om aktuelle temaer som ble lagt ut på etatens hjemmeside. Dette har vært til god hjelp. Men fremdeles jobber tidvis flere ansatte døgnet rundt med å besvare alle mailene og telefonene som kommer fra fjern og nær.

Ellen Bjercke på Ila sier til slutt: «I ettertid ser vi at mye av det vi gjør og gjorde ble bra, men en del bør gjøres annerledes i tiden fremover. Det første vi uansett må gjøre, er å komme i et modus som i alle fall gir oss rom til å trekke pusten, så må vi samordne erfaringer i alle ledd av organisasjonen og lære av disse.»

Til tross for alt merarbeid det skaper, svarer fengselsleder Arne Kvernvik Nilsen på Bastøy et ubetinget ja på spørsmålet om det er viktig å vise fram norsk kriminalomsorg, og oppgir spesielt to grunner til dettte.

 -  Det er viktig å vise hvor nødvendig det er å tenke helt nytt når det gjelder måten å gjennomføre fengselsstraff på. Norge har en etisk forpliktelse til å være med å skape detbatter og prosesser som kan være med på å humanisere deler av strafferegimene i andre land.