Råkjørere lærer trafikkvett

Kurset fokuserer på sammenhengen mellom trafikkatferd og risiko, og å ta ansvar i trafikken. De fleste som deltar er dømt for å ha kjørt for fort, men kurset har også vist seg nyttig for andre.

- Det er visst mange som har en hang til å kjøre fort, og som da ikke helt innser hvilken risiko de tar. Dermed setter de seg selv og andre i fare, sier førstekonsulent Irene Stengrundet ved Friomsorgen i Hedmark og Oppland. Kurset er derfor også åpent for samfunnsstraffdømte med andre lovbrudd enn fartsdommer.

Det første du konfronteres med på Norsk vegmuseum er en installasjon museet kaller ”Øyeblikket”. Her er det satt opp like mange sko som det er drepte i trafikken på norske veier det siste året. Skoene gjenspeiler årstiden da dødsulykkene skjedde, kjønn og alder på ofrene.

I opplevelsessenteret for trafikksikkerhet på museet er det mange utfordringer og øvelser kursdeltakerne kan prøve ut. Et sted kan man foreta en interaktiv test der Petter Solberg spør hvordan du oppfører deg i trafikken, dine interesser etc. Når testen er slutt, får man en utskrift som kan fortelle hvordan man er som trafikant. Et annet sted kan man lære seg betydningen av de kritiske fartsgrensene 30 – 50 – 70, samt se at farten har stor betydning for lengden man trenger for å stanse et kjøretøy.

Kurset avsluttes med at deltakerne ser filmatiseringen av Stig Dagermans novelle ”Att døda et barn”. Dette er en sterk og tankevekkende film.

Gustav Schmidt er prest og tar opp etikk og verdier som sjåfør, på kurset. Gustav forteller at han er glad i å kjøre bil – og gjerne fort! Men han er snar til å tilføye at det er noe han bare gjør når han er på veier som tillater det. Han finner raskt tonen ved å snakke om å ”gi jernet”. Kjenne kicket det gir å trykke pedalen i bånn. Og om at det etter hvert trengs stadig større fart for å få dette kicket. Dette kicket – hva er det? Makt? Mestring? Spenning? Og er dette noe man bør ta ut som sjåfør? - Dersom det er spenning som søkes, går det an å ta dette ut på andre arenaer? spør han deltakerne.

Gustav har mange spørsmål til kursdeltakerne. Han prøver å få fram hvorfor deltakerne kjører så fort. Vi har ofte en forklaring på tunga når man spør om grunn. Raskt kommer svaret om at man hadde dårlig tid, og Gustav fortsetter: Hvorfor har vi så dårlig tid? Har vi egentlig dårlig tid? Hva er det vi på død og liv skal rekke, slik at vi skaper farlige situasjoner? For å legitimere atferden, lager vi oss gjerne påskudd for å kjøre for fort. Så lenge man forsvarer alt man gjør, blir det ingen forandring. Men hvis du tør å være ærlig mot deg selv, er det mulig å endre atferden i trafikken.

Gustav sier han er på leting, og at det er mange spørsmål han ikke har svaret på. Men det er èn ting han er sikker på: Når dere sier at dere er så uheldige å bli tatt, vil jeg snu det til at du er heldig som ble tatt og stoppet i tide. I motsatt fall ville du kanskje endt opp som invalidisert eller død. Eller drapsmann.

Gustav Schmidt.