Nye retningslinjer for forskning

Kriminalomsorgen er en etat som daglig beveger seg i spenningsfeltet mellom omsorg og kontroll, nærhet og makt, rehabilitering og frihetsberøvelse. Dette møtet stiller store krav - ikke bare til de verdivalg, normsett og ressurser samfunnet bruker for å regulere maktutøvelsen, men også til en forskning og fagutvikling som spiller en sentral rolle for at kriminalomsorgens tiltak skal holde høy kvalitet og tilfredsstillende standard.

I de nye retningslinjene understrekes viktigheten av å tilrettelegge for økt forskning i kriminalomsorgen slik at etaten selv og samfunnet skal få mer informasjon og ny kunnskap. - Kriminalomsorgen tilstreber åpenhet og innsyn og skal derfor så langt det er mulig, gi tillatelse til forskning. Formålet med disse nye retningslinjene er å sikre at forskningen gjennomføres på en forsvarlig måte og at domfelte og tilsatte ikke utsettes for personlige belastninger. Det er også et mål å sikre ensartet praksis i behandlingen av slike enkeltsaker i kriminalomsorgen, sier avdelingsdirektør Andreas Skulberg i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Retningslinjene gjelder søknader om å rekruttere innsatte, domfelte og tilsatte til forskningsprosjekter, og søknader om bruk av taushetsbelagte opplysninger fra kriminalomsorgen til forskning hvor det kreves dispensasjon fra taushetsplikten.

Det er kriminalomsorgens regioner som er ansvarlig for å avgjøre og gi tillatelse til forskningssøknader. Søknadene må sendes til alle aktuelle regioner hvor det søkes om tilgang til fengsler, friomsorgskontorer, registre etc. De nye retningslinjene erstatter retningslinjene av 12. mars 2004.