Kong Ubu på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
- Er kanskje ikke uretten like mye verd som retten, sier den maktglade kong Ubu i det som mange regner som verdens første abstrakte teaterstykke, satt opp første gang i Paris i 1895. "Kong Ubu" spilles med letthet, presisjon, hurtighet og smidighet av teatergruppen på Ila. På nest siste forestilling 13. april fikk en fullsatt teater/gymsal overvære en oppsetning til glede og ettertanke. Siste forestilling spilles 20. april.
Kong Ubu ble første gang satt opp i Paris i 1895. Stykket er skrevet av Alfred Jerry. Han begynt å skrive på det åtte år tidligere da han var 15 år gammel - som et dukketeater hvor han gjorde narr av fysikklæreren sin. Stykket spilles jevnlig av teatergrupper, også i Norge.
En gruppe innsatte på Ila har siden sist høst brukt en del av skoletimene på å øve inn stykket. Teatergruppen ledes av lærer Erle Skaar, Rud videregående skole, skolen som står for undervisningen til de innsatte på Ila.
Fra handlingen: Far Ubu dreper kongen av Polen og gjør seg selv til kong Ubu av Polen. Som konge utøver han store maktovergrep mot folket som svarer med å gjøre opprør mot ham. Den feige kongen flykter og prinsen gjenerobrer tronen. Handlingen gir skuespillerne anledning til å ta ut mange kvaliteter hos seg selv. De parodierer klassisk teater, minner litt om sirkusartister, gjøglere og moderne standup-komikere - alt på en gang, men uten å overdrive. De er fantastiske fremtoninger - dronningen måler 205 cm og er i yndig rosa, kongen er godt utstoppet, feig og dum og lurer i hvert fall seg selv, en pasje er en meget dyktig danser, ja alle skuespillerne har et fantastisk kroppsspråk.
Publikum på den fullsatte femte forestillingen 13 april besto for en stor del av elever fra videregående skoler som har samfunnsfaglig fordypning, lektorer fra nærliggende videregående skoler, interesserte innen kriminalomsorgen og fra samarbeidende instanser. Alle moret seg "kongelig" og satte pris på å få diskutere oppsetningen med de innsatte etterpå. En kvalitetsoppsetning til glede og ettertanke.
Om kulturtiltak i fengsel
Som ledd i skoleundervisningen for innsatte, og som fritidstilbud, har flere fengsler gjennom årene satt opp teaterforestillinger. To ganger i mars i år spilte Oslo fengsel "Innesperret i en tunnel på Tøyen". En situasjonskomedie med gode sangnumre. De innsatte ble supplert med to elever fra Romerike folkehøyskole og en ansatt ved fengselets tekniske avdeling. De fleste tilhørerne var innsatte i fengselet som ga tydelig anerkjennelse til sine "kolleger" på scenen. Våren 2004 viste fengselet "Fantepakk", en forestilling teatergruppa hadde arbeidet frem i løpet av et halvt år, også den under ledelse av lærer Elin Barth, Grønland voksenopplæringssenter. GVO står for undervisningen ved fengslene i Oslo. Gruppa har selv utviklet tekst, sanger, tonesetting og opplegg. Stykket handler om taterne og samfunnets behandling av dem.
En gruppe innsatte i Oslo fengsel hadde i 2004 lyrikeren Hanne Bramnes som lærer/inspirator. Bak skriveverksted i fengsel står Norsk forfattersentrum. Diktene gruppen laget ble samlet i antologien "Dikt fra fengselet", utgitt av Cappelen forlag. Boka innledes med et essay av lyrikeren Hanne Bramnes og et avsluttes med et av forfatteren Peter Serck om deres opplevelser og inntrykk fra Oslo fengsel og Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.
Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt satte opp "Karl den sarte sjel" i 2004. De innsatte skrev teksten som handler om utviklingen av forvaringsordningen og hvordan slik soning oppleves. Teatergruppen spilte fem forestillinger. Produksjonen er blitt til i samarbeid mellom de innsatte, stykkets instruktør Jo Skjønberg, Vardeteateret og skoleavdelingen i fengselet - som hører inn under Rud videregående skole. Året før imponerte Ila med å sette opp hele Becketts "Sluttspill" på engelsk i regi av svenske Jan Jønsson, mens Nasjonalteaterets skuespillere blant annet etter å sett den oppsetningen, kort etter spilte en forkortet versjon på norsk.
Colours 2004 - den fjerde Bredtveitrevyen, var som de tidligere, preget av gode poenger, sang og musikk. Denne siste var spesielt fargerik og med skikkelig rytmeglede. De 13 jentene i revygruppa hadde på under tre måneder utviklet idé, tekst og program. Godt gruppesamspill ga forestillingen helhet, samtidig som gruppa slapp frem et sterkt midtpunkt av en energibunt. Revyen ble spilt to ganger. Skolen og prosjektet "Musikk i fengsel" er viktige støttespillere for revyene.
Kong Ubu ble første gang satt opp i Paris i 1895. Stykket er skrevet av Alfred Jerry. Han begynt å skrive på det åtte år tidligere da han var 15 år gammel - som et dukketeater hvor han gjorde narr av fysikklæreren sin. Stykket spilles jevnlig av teatergrupper, også i Norge.
En gruppe innsatte på Ila har siden sist høst brukt en del av skoletimene på å øve inn stykket. Teatergruppen ledes av lærer Erle Skaar, Rud videregående skole, skolen som står for undervisningen til de innsatte på Ila.
Fra handlingen: Far Ubu dreper kongen av Polen og gjør seg selv til kong Ubu av Polen. Som konge utøver han store maktovergrep mot folket som svarer med å gjøre opprør mot ham. Den feige kongen flykter og prinsen gjenerobrer tronen. Handlingen gir skuespillerne anledning til å ta ut mange kvaliteter hos seg selv. De parodierer klassisk teater, minner litt om sirkusartister, gjøglere og moderne standup-komikere - alt på en gang, men uten å overdrive. De er fantastiske fremtoninger - dronningen måler 205 cm og er i yndig rosa, kongen er godt utstoppet, feig og dum og lurer i hvert fall seg selv, en pasje er en meget dyktig danser, ja alle skuespillerne har et fantastisk kroppsspråk.
Publikum på den fullsatte femte forestillingen 13 april besto for en stor del av elever fra videregående skoler som har samfunnsfaglig fordypning, lektorer fra nærliggende videregående skoler, interesserte innen kriminalomsorgen og fra samarbeidende instanser. Alle moret seg "kongelig" og satte pris på å få diskutere oppsetningen med de innsatte etterpå. En kvalitetsoppsetning til glede og ettertanke.
Om kulturtiltak i fengsel
Som ledd i skoleundervisningen for innsatte, og som fritidstilbud, har flere fengsler gjennom årene satt opp teaterforestillinger. To ganger i mars i år spilte Oslo fengsel "Innesperret i en tunnel på Tøyen". En situasjonskomedie med gode sangnumre. De innsatte ble supplert med to elever fra Romerike folkehøyskole og en ansatt ved fengselets tekniske avdeling. De fleste tilhørerne var innsatte i fengselet som ga tydelig anerkjennelse til sine "kolleger" på scenen. Våren 2004 viste fengselet "Fantepakk", en forestilling teatergruppa hadde arbeidet frem i løpet av et halvt år, også den under ledelse av lærer Elin Barth, Grønland voksenopplæringssenter. GVO står for undervisningen ved fengslene i Oslo. Gruppa har selv utviklet tekst, sanger, tonesetting og opplegg. Stykket handler om taterne og samfunnets behandling av dem.
En gruppe innsatte i Oslo fengsel hadde i 2004 lyrikeren Hanne Bramnes som lærer/inspirator. Bak skriveverksted i fengsel står Norsk forfattersentrum. Diktene gruppen laget ble samlet i antologien "Dikt fra fengselet", utgitt av Cappelen forlag. Boka innledes med et essay av lyrikeren Hanne Bramnes og et avsluttes med et av forfatteren Peter Serck om deres opplevelser og inntrykk fra Oslo fengsel og Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.
Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt satte opp "Karl den sarte sjel" i 2004. De innsatte skrev teksten som handler om utviklingen av forvaringsordningen og hvordan slik soning oppleves. Teatergruppen spilte fem forestillinger. Produksjonen er blitt til i samarbeid mellom de innsatte, stykkets instruktør Jo Skjønberg, Vardeteateret og skoleavdelingen i fengselet - som hører inn under Rud videregående skole. Året før imponerte Ila med å sette opp hele Becketts "Sluttspill" på engelsk i regi av svenske Jan Jønsson, mens Nasjonalteaterets skuespillere blant annet etter å sett den oppsetningen, kort etter spilte en forkortet versjon på norsk.
Colours 2004 - den fjerde Bredtveitrevyen, var som de tidligere, preget av gode poenger, sang og musikk. Denne siste var spesielt fargerik og med skikkelig rytmeglede. De 13 jentene i revygruppa hadde på under tre måneder utviklet idé, tekst og program. Godt gruppesamspill ga forestillingen helhet, samtidig som gruppa slapp frem et sterkt midtpunkt av en energibunt. Revyen ble spilt to ganger. Skolen og prosjektet "Musikk i fengsel" er viktige støttespillere for revyene.
