Hjelp til unge lovbrytere i tide?

SNU UNGE LOVBRYTERE I TIDE: Regjeringens pilotprosjekt "SNU unge lovbrytere i tide" med seks delprosjekter, er et fellesprosjekt for stat, kommune og lokalsamfunn med vekt på systematisk forvaltningssamarbeid for å hjelpe unge lovbrytere til et liv uten kriminalitet. Prosjektet ble startet opp etter felles beslutning og medfinansiering fra seks departementer i 2003. Prosjektet ble ledet av Justisdepartementet og varte ut 2006. Målgruppene er unge på vei inn i kriminalitet og unge domfelte. Ungdommene skal møtes med konstruktive tiltak i et samarbeid mellom ungdommen selv, hjem, skole, politi, kriminalomsorg, hjelpeapparat og nærmiljø. (Regjeringens handlingsplan: Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet 2005-2008).

Prøveprosjektet "Snu unge lovbrytere i tide" ble igangsatt i 2003 som en del av en større satsning overfor barne- og ungdomskriminalitet. Det bestod av i alt seks delprosjekter, lokalisert i Oslo, Askim, Bodø, Bergen og Trondheim, og tok mål av seg å bryte en negativ utvikling hos ungdommer som hadde begynt en kriminell karriere eller befant seg i risikosonen.

I den ferske KRUS-rapporten evalueres tre av delprosjektene: Ung-firer’n i Trondheim, Ung-risk i Bergen og Stifinner’n junior i Oslo. I hver av disse er det utprøvd nye modeller for samarbeid om unge i fengsel. I Trondheim er de unge tatt med i et forpliktende forvaltningssamarbeid mellom fengsel og kommune. I Bergen har fengselet og friomsorgskontoret fulgt opp de unge etter soningstiden i en ny avtale med kommunen, mens i Oslo har barnevernet kommet inn i fengselet for å utvikle nye tiltak for de unge innsatte.

Ung-firer’n og Ung-risk
Rådgiver ved KRUS, Thomas Ugelvik, har evaluert prosjektene i Bergen og Trondheim. Han forteller at det har vært to utfordrende prosjekt å undersøke, ikke minst fordi det til tider var vanskelig å finne en felles identitet og forståelse:

- Det har vært til dels store sprik mellom ulike versjoner av mål- og middelformuleringer og de ulike aktørenes beskrivelse av praksis. Videre har både Ung-firer'n og Ung-risk blitt gjennomført parallelt med andre til dels overlappende prosjekter. Det har i det hele tatt ikke alltid vært så lett å få øye på de to prosjektene i hverdagslig praksis. Det er min oppfatning at begge to kunne tjent på en tydeligere og mer uttalt profil, skriver han i rapporten.

• Ung-firer’n
  Ung-firer'n-prosjektet i Trondheim fengsel ser ut til å nå sine hovedmålsetninger i stor grad. Det kan imidlertid være vanskelig å argumentere skråsikkert for at det nettopp er Ung-firer'n som skaper de ønskede resultatene – og ikke de mange andre, mer sentrale prosjektene, som løper parallelt på samme avdeling. Thomas Ugelvik trekker i evalueringen også frem utfordringer i forhold til avdelingen som et rusfritt alternativ, konflikter mellom ulike innsattegrupper på avdelingen, mangelfull kommunikasjon utad, for stort gjennomtrekk av betjenter og en situasjon under feltarbeidet der det ikke bare var enkelt å være yngst på avdelingen. Tiltaket blir videreført i 2007.
• Ung-risk
  Ung-risk er et samarbeidsprosjekt mellom Kriminalomsorgens region vest, Bergen fengsel og Hordaland friomsorgskontor. Thomas Ugelvik skriver det har vært vanskelig å si noe sikkert om hvor stor måloppnåelsen til Ung-risk-prosjektet kan sies å ha vært. Dette fordi de ulike skriftlige og muntlige kildene har noe ulike forståelser av hva målet med prosjektet egentlig er. I forhold til å bygge gode relasjoner med potensielle forvaltningssamarbeidspartnere, er det Ugelsviks inntrykk at fokus på lobbyvirksomhet, gjennom å arrangere fagseminarer, er en konstruktiv nyvinning. Samtidig har prosjektet en del utfordringer. Dette gjelder særlig relasjonen mellom prosjektmedarbeiderne og enkelte av prosjektets deltakere, og hensynet til å produsere en tydeligere formulert (skriftlig) plan over hva prosjektet ønsker å oppnå og hvordan. Ung-risk-prosjektet bærer hittil preg av å være en vei som har blitt til mens man har gått den, en vei som fremdeles er noe uferdig, mener Thomas Ugelvik.

Stifinner’n junior
Stifinner’n junior er evaluert av Tore Rokkan, også han tilsatt som rådgiver ved KRUS. Dette SNU-prosjektet var lagt til Stifinner’n, en avdeling i Oslo fengsel der innsatte som ønsker å gjøre noe med sitt rusmiddelproblem og som vil fortsette i behandling etter soning, kan gjennomføree straffen.

- Med Stifinner’n junior kom barnevernet inn i fengsel. Oslo kommune valgte bydel Alna som sin bydelstilknytning for en barnevernsfaglig ansatt. Oslo fengsel ansatte også en miljøarbeider med barnevernsfaglig bakgrunn for å jobbe i fengsel, sier Tore Rokkan som karakteriserer arbeidet med de unge som utfordrende.

• Stifinner’n junior er et unikt prosjekt som har gjort mange erfaringer. Samtidig har ikke prosjektet oppnådd målene som var gitt dem i forhold til de unge innsatte i Oslo fengsel. Det har vært en kort og hektisk prosjektperiode på halvannet år fra de ansatte og de første innsatte kom inn i prosjektet. Organiseringen av tilbudet i fengselet, samarbeidet om de unge og tilrettelegging av hverdagen har tatt mye fokus vekk fra det langsiktige arbeidet. Særlig den barnevernsansatte har følt doble forventninger om å være to steder på en gang, både som tilrettelegger utenfor fengselet og som koordinator i fengsel. I stedet har de prosjektansatte tatt rollen som omsorgsperson for de unge i et forsøk på å tilrettelegge forholdene under soning. Det betyr ikke at det ikke er arbeidet med målrettede tiltak, men at det ofte er vanskeligere å ansvarliggjøre samarbeidspartnere enn å arbeide for at den unge innsatte skal ta et ansvar, mener Tore Rokkan. Tiltaket blir videreført i 2007.