Fengselsrådgiver i Liberia

Det var som rådgiver og mentor for den såkalte Corrections Advisory Unit (CAU) i United Nations Mission in Liberia (UNMIL) Hans Inge Jørstad i april i fjor startet sitt tolv måneder lange engasjement. I nært samarbeid med liberianske myndigheter har FN hatt en sterk deltakelse i oppbyggingen av landet – etter borgerkrigens slutt i 2003.

- Spesielt justissektoren var skadelidende, og nettopp denne har mottatt betydelige midler og ressurser for å komme opp på internasjonalt nivå, skriver Jørstad i rapporten sin etter oppholdet.

- Under krigen ble de fleste fengslene tømt for innsatte. De ble enten drept eller tvangsinnrullert i lokale væpnede militser. Det var derfor en stor utfordring som ble gitt CAU i 2004.

Lokalt samarbeid
FNs rådgivningsenhet for fengselsspørsmål har selv utarbeidet retningslinjene for det arbeidet Jørstad og hans tretti kolleger – fortrinnsvis fra andre afrikanske land – stod for. Men med klare forutsetninger om at arbeidet skulle foregå i tett samarbeid med lokal fengselsleder og tjenestemenn. Videre ligger i bunn en rekke internasjonale avtaler, slik vi også kjenner dem her hjemme.

Videre i rapporten leser vi om arbeidsdagen i det afrikanske landet – som ved første øyekast kanskjekan fortone seg som ikke så ulik den du finner i norske fengsler; oppfølging av skiftledere og tjenestemenn, opplæring og samtale med innsatte, møtevirksomhet med samarbeidspartnerne. I tillegg til framskaffing av dokumentasjon slik FN-systemet krever det.

Igjengrodd fengsel
Men der stopper vel også enhver sammenligning – selv om vi minner oss om at Jørstad selv bestyrer et fengsel fra 1864.

- Jeg tjenestegjorde først i byen Zwedru – i et fengsel bygget i 1979 - men som ble forlatt i begynnelsen av 1990-årene. I 2005 ble det besluttet å gjenåpne fengselet. Imidlertid hadde naturen gjort sitt til at man hadde problemer med å finne igjen fengselet som nå var skjult av jungelen. Men fengselet har blitt modernisert takket være sjenerøse donasjoner fra den norske og amerikanske regjeringen.

Selv med beskjedne midler ble det også her satt i gang aktiviteter av ulike slag overfor de domfelte. Som blant annet jordbruksprosjektet som startet opp høsten 2008.

- I alt femten innsatte deltok i dette arbeidet. Og fengselet ble etter hvert selvforsynt med frukt og grønnsaker. I tillegg til at mye ble solgt på det lokale markedet. Utover jordbruksprosjektet ble det etablert progam/samtaleterapi med voldtektsdømte, kurs i HIV/AIDS-problematikk blant annet.

Monrovia
Ved årsskiftet søkte Jørstad overføring til landets største fengsel – i hovedstaden Monrovia. Her var han en av fire internasjonale rådgivere. Fengselet hadde en offisiell kapasitet på 350 plasser, men da Jørstad startet arbeidet sitt her var fangetallet nærmer 900. Her var han ansvarlig for ”Prisoners Rehabilitation and Reintegration Programs” – i tillegg til oppfølging av ungdoms- og kvinnedelen av fengselet. I det nye fengselet kom kontaktene med organisasjonene i Zwedru særlig godt med . Og etter hvert hadde Jørstad etablert en skole for analfabeter, et lite jordbruksprosjekt samt opplæringstilbud i tekstilarbeid, søm, møbelsnekring og frisøropplæring.

Men i rapporten til Jørstad står det også å lese skildringer fra et fengsel med svært store utfordringer:

- I fengselet i Monrovia kunne opptil ti fanger tilbringe store deler av døgnet på en celle på 7-8 kvadratmeter. Om natta ble det laget provisoriske hengekøyer slik at alle innsatte fikk plass til å sove. Bare domssonere, kvinner og ungdommer fikk seng. De andre innsatte hadde kun ei tynn stråmatte til liggeunderlag.

Det var også store problemer med strømtilførsel, fortsetter Jørstad i rapporten sin:

- I fengselet i Zwedru manglet strøm i fire måneder i fjor høst. Resultatet var at de innsatte måtte oppholde seg i stummende mørke store deler av døgnet fordi solen går ned klokken 19.00 hele året. Dette vanskeliggjorde også nattjenesten for fengselsbetjentene som i begynnelsen kun hadde stearinlys og oljelamper til rådighet.

Andre FN-organisasjoner
Jørstad viser i rapporten sin også til samarbeidet med en rekke andre FN-organisasjoner – World Food Program (som er ansvarlig for matforsyningen til fengslene), UNHCHR (som er organisasjonen som arbeider med menneskerettighetsspørsmål). I tillegg til de mange – så vel lokale som internasjonale – såkalte Non Governmental Organisations de var avhenge av et godt og nært samarbeide med.

- Oppholdet i Liberia har vært en stor opplevelse både på godt og ondt. Kulturforskjellene er enorme. Og jeg må innrømme at det var vondt å oppleve den generelle fattidommen og selvfølgelig forholdene i fengslene. Men jeg har fått mange liberianske venner og jeg opplever dem som åpne, blide og positive.

Avslutter fengselsleder Hans Inge Jørstad.

(teksten over er basert på Hans Inge Jørstads egen rapport, etter avsluttet oppdrag i Liberia)