- Viktig å ha respekt for fagfolk og kunnskap

Kristin Bergersen (43) er vanligvis kommunikasjonssjef i Renovasjonsetaten i Oslo kommune, men fram til juni er hun vikar for statssekretær Eirik Øwre Torshaug. Kriminalomsorgen er hennes hovedansvar.

Bergersens politiske bakgrunn er fra lokalpolitikken, først som ungdomspolitiker i Nittedal, og så som lokalpolitiker i Oslo. Hun liker å ha innflytelse. Det har hun blant annet hatt ved å være med i ledelsen av Arbeiderpartiets homonettverk og var der en pådriver for ekteskapsloven. - Du skal være i jobben i Justis- og beredskapsdepartementet fra 2. februar til ut juni, hva får du gjort på fem måneder? - Det er en nøtt! Fem måneder er kort tid, men det er mulig å sette i gang spennende prosesser og følge opp de som går. Da de ringte og spurte om jeg ville ha jobben som statssekretær kom det som lyn fra klar himmel, jeg skjønte det ikke med en gang. Men jeg kunne ikke si nei. Jeg tenkte at jeg får ta den utfordringen og se hvordan det går.

Kristin Bergersens kjennskap til kriminalomsorg før hun begynte i Justis- og beredskapsdepartementet var gjennom media. I tillegg hadde hun besøkt en venn som gjennomførte en kort straff på to Ilseng for mange år siden. - Du var veldig ydmyk da du møtte ansatte i kriminalomsorgsavdelingen første gang, og sa du ikke visste noe om kriminalomsorg, hvorfor det? - Jeg synes det er viktig å være helt ærlig. Jeg vil gå til oppgaven med respekt for dem som jobber i kriminalomsorgen; fagfolk som har mye kunnskap. Men første dag på jobb i Justis- og beredskapsdepartementet skjønte jeg ingen ting. På det første møtet fløy forkortelsene over bordet med den største selvfølgelighet. Samtidig er faget mitt kommunikasjon, og det handler om å knekke koder, å formidle budskapet på en forståelig måte.

I de første ukene i jobben har Kristin Bergersen brukt mye tid på å lære om kriminalomsorgen, og har vært på besøk i flere fengsler og friomsorgskontor. - Folk er engasjerte og positive! Jeg har blitt veldig godt tatt i mot. Og alt er lagt godt til rette for opplæring. Jeg har fått se ulike soningsformer og møtt både innsatte og ansatte. Det er mange mennesker som har gjort inntrykk, og hun trekker fram to situasjoner. På Ullersmo fengsel avdeling Krogsrud var de nesten ferdig med besøket, da direktøren spurte om hun ville se hundegården. Der var det et valpekull på fem måneder. Valpene setter i gang å bjeffe, og to unge gutter kommer stormende til og spurte hva som foregikk. De unge innsatte syntes det var hyggelig med besøk, og spurte om Bergersen ville se på når de trente valpene. Hun fikk se på lydighetstrening og også på bilder av hunder de hadde hatt der tidligere som nå er arbeidshunder for forsvaret, blant annet i Afghanistan. De var stolte av jobben sin. - Så fortalte de to guttene om sin egen situasjon. De satt inne for første gang, begge dømt for vold, men opplevde at de fikk mye ut av å være på Krogsrud. Blant annet fikk de oppfølging av Alternativ til vold (ATV). Samtidig var de bekymret for hva som skulle skje når de kom ut, spesielt i forhold til dette med å få seg jobb. På Ullersmo fengsel sin rusmestringsenhet møtte Bergersen en litt eldre mann. Nå hadde han fått institusjonsplass for §12 soning, og var veldig optimistisk. - «Nå skulle det gå!» sa han, det var han helt tydelig på, og det trodde han på. Men de ansatte har nok opplevd mye og tenker «kanskje går det– eller kanskje ikke». Samtidig må de gå på jobb med like stort engasjement hver dag. For Kristin Bergersen er opptatt av at alle, og spesielt de yngre, må få en mulighet til å komme tilbake til samfunnet. - God kriminalomsorg er god velferdspolitikk. God kriminalomsorg er lønnsomt for samfunnet. Derfor er innholdet i soningen et viktig satsingsområde. Når du har sonet skal du være i stand til å møte samfunnet med rak rygg og få muligheten til jobb, bolig og ikke minst få muligheten til å leve livet som alle andre.

- Hva har du nå merket deg og ønsker å følge opp spesielt? - Det er viktig å holde trykket oppe på tilbakeføringsgarantien. Det er også viktig å følge opp rusmestringsenhetene på flere måter. De bør ha en felles metodikk og felles ressursbruk. Rusmestringsenhetene må også evalueres. Vi må søke «best practice» hele veien, også i de andre tiltakene og straffegjennomføringsformene. Metodikk og ressurser må benyttes på best mulig måte ut fra evalueringer og erfaringer. Bergersen er også opptatt av å fortsette å jobbe med alternative soningsformer, fleksibilitet i straffegjennomføringen og mer straffegjennomføring utenfor fengsel. - Jeg har satt opp en ny ønskeliste over fengsler jeg har lyst til å besøke. Et av disse er Bredtveit, for jeg er interessert i kvinners soningsforhold. Kvinnelige innsatte «sitter nederst ved bordet», de har ofte en tøff bakgrunn med vold, rus og misbruk. Jeg ønsker å vite mer om hvilket tilbud som gis til disse kvinnene.