Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Fotlenkeordning gir færre lovbrudd

Andelen personer som begår nye lovbrudd etter endt straff er lavere blant de som soner med fotlenke enn blant de som soner i fengsel.

FOTLENKE2-fot8

(Artikkelen er skrevet av og publisert med tillatelse fra Statistisk sentralbyrå)

Det viser nye forskningsresultater fra Statistisk sentralbyrå.

Med mål om å redusere soningskøen og å bedre den domfeltes forutsetning for et kriminalitetsfritt liv, introduserte Kriminalomsorgen soning med fotlenke som et prøveprosjekt i seks fylker i Norge i 2008.

Det er tidligere vist at soning med fotlenke har redusert soningskøen. Nå viser forskningen imidlertid at fotlenke også kan redusere tilbakefall til kriminalitet. Det framkommer av resultatene fra studien «Straffegjennomføring med fotlenke: effekter på tilbakefall til ny kriminalitet» av Synøve Andersen og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå.

Tilbakefall til kriminalitet sank 10 prosent
Forskningsresultatene viser at tilbakefallsraten i pilotfylkene som innførte fotlenkeordningen falt med 2,38 prosentpoeng mer enn i de resterende fylkene etter to år. Det utgjør 10 prosent av den tidligere tilbakefallsraten.

Da har forskerne summert sammen en eventuell endring både blant de som sonet med fotlenke og de som ikke gjorde det, og de har i tillegg tatt hensyn til generelle trender i tilbakefall i den aktuelle perioden.

Færre begikk nye lovbrudd
-Dersom hele denne nedgangen tillegges de som sonet med fotlenke, betyr det at nedgangen i denne gruppen var på nærmere 20 prosent, sier SSB-forsker Synøve Andersen.

Det er altså en lavere andel blant de som sonet med fotlenke, som etter to år hadde begått nytt lovbrudd enn ellers. Blant de som faktisk begikk ny kriminalitet fant imidlertid ikke forskerne noen endring i antallet nye lovbrudd eller hvor alvorlige disse lovbruddene var.

Det finnes mange ulike mekanismer som kan forklare hvorfor fotlenkeordningen reduserer tilbakefallet, men dataene og metoden som Andersen og Telle benytter er ikke egnet til å belyse dette godt.

Årsakssammenheng mellom fotlenke og nedgang
Prøveprosjektet med fotlenkeordning åpnet for at ubetingede fengselsstraffer på inntil 120 dager kunne sones utenfor fengsel. Forutsetningen var at den domfelte søkte om dette og ble godkjent i en egnethetsvurdering gjennomført av Kriminalomsorgen.

Om vi kun sammenligner de som får anledning til å sone straffen med fotlenke med de som soner straffen i fengsel, finner vi at de med fotlenke har 47 prosent lavere tilbakefallsrate (målt etter to år), og at de i tillegg begår færre og mindre alvorlige lovbrudd. Men en slik direkte sammenligning tar ikke hensyn til seleksjonsprosessen som sørger for at kun bestemte lovbrytergrupper, antakelig med iboende lav tilbakefallsrisiko, tilbys å sone med fotlenke.

-Dette gjør det vanskelig å vite om de som soner med fotlenke har lavere tilbakefall fordi de soner straffen sin på denne måten, eller om de ville hatt det uansett. Om det er en årsakssammenheng eller bare en korrelasjon mellom soning med fotlenke og tilbakefall, er avgjørende for å evaluere slike ordninger og tiltak, sier Telle.

Forskningen tar høyde for lavrisikofaktorer
Andersen og Telle drøfter slik mulig seleksjon inn i fotlenkeordningen, og forsøker å håndtere dette ved å sammenlikne tilbakefallet for de som soner i pilotfylkene med de som soner i andre fylker. Dermed sammenlikner de ikke personer som får fotlenke med de som ikke får, men alle personer i fylker som tilbyr fotlenke med personer i fylker som ikke gjør det.

Forutsatt at det ikke er andre forhold som samtidig gir endringer i tilbakefallet mellom disse to gruppene av fylker, gir denne metoden et estimat på effekten av ordningen på tilbakefallet. I studien «Straffegjennomføring med fotlenke: effekter på tilbakefall til ny kriminalitet» har forfatterne drøftet denne forutsetningen grundig.

Forbehold i tolkning av resultatene
Det finnes to viktige forbehold ved denne analysen som virker inn på hvordan resultatene kan tolkes. For det første er tilbakefallstrendene noe usystematiske i både pilotfylkene og sammenligningsfylkene, og for det andre finner forskerne tegn til at dommere i pilotfylkene har endret atferden sin etter fotlenkeinnføringen. Dette gjør det vanskelig å utelukke at resultatene påvirkes av andre strafferettslige forhold enn fotlenkeordningen i seg selv.

 

Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk