Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen

Vold og trusler mot tilsatte utgjør en betydelig belastning for den enkelte, og for arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen. Forskerne Yngve Hammerlin , Tore Rokkan og Franck Orban ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS har, på oppdrag fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), samlet inn og forsket på registrerte volds- og trusselhendelser i perioden fra 2004 til 2010. Deres rapport offentliggjøres i dag, og viser at det har vært en økning i antall voldshendelser pr år i perioden 2004 – 2010. Mens det i 2004 ble rapportert 185 hendelser, ble det i 2010 rapportert 318 hendelser. Samtidig viser statistikken at det pr. tusen innsatt/domfelt ikke har vært en økning. Det er på grunn av den økte kapasiteten i kriminalomsorgen som gir flere innsatte og domfelte.

Rapporten konkluderer med at kriminalomsorgen står ovenfor en ny utfordring med fengslede radikaliserte ekstremister og terrorister. Utfordringene ligger både i å hindre at radikalisering og ekstremisme får spre seg i fengslene, og i arbeidet med tilbakeføring til samfunnet

Rapporten om vold og trusler gir kriminalomsorgen nyttig informasjon til bruk i forebyggende arbeid, risikovurderinger og til bruk i oppfølging av dem som er rammet av vold og trusler. En revidert handlingsplan mot vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen er utarbeidet av KSF . Handlingsplanen vil bli justert i henhold til forskningsrapporten, og nye tiltak mot vold og trusler vil bli implementert snarest mulig. Rapporten peker på flere områder som vil være nyttig å jobbe med for å forebygge vold og trusler mot tilsatte. Det er ikke tilfeldig hvem som blir gjerningsperson i voldssaker i fengsel og friomsorg, det er ofte noen få innsatte eller domfelte som står for en stor del av volden. Å identifisere og møte denne gruppen innsatte med forebyggende tiltak vil kunne gi rask effekt. Flere enheter er allerede flinke til å jobbe systematisk på denne måten. I tillegg er gode rapporteringsrutiner, fokus på risikovurderinger og god planlegging og organisering av arbeidet i enhetene sentralt i et forebyggingsarbeid.

Det er ikke nødvendigvis vanskeligst å bli rammet av legemsvold. Rapporten viser at de fleste legemsvoldshendelser følges godt opp med hjelpetiltak for den tilsatte i etterkant, noe som hjelper den enkelte i prosessen med å gå videre. Dette skjer ikke nødvendigvis på samme måte etter hendelser med for eksempel trusler eller «psykisk vold», og dette kan oppleves veldig belastende for den som er utsatt for dette. 

I rapporten kommer det fram at det det er nødvendig å fokusere på å styrke etterarbeid og oppfølging, særlig i forhold til de mer sammensatte voldsformene som inkluderer psykisk vold og sosial vold. Her må den enkelte tilsatte også sikres oppfølging over tid ved behov. 

http://brage.bibsys.no/krus/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_28027