Vil bedre innsattes levekår
Mange innsatte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer som svekker helsen. Regjeringen la fredag fram en stortingsmelding med en nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.
I stortingsmeldingen beskrives den norske befolkningens helse som god. Samtidig understrekes det at gjennomsnittstallene skjuler store, systematiske forskjeller:
- Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Vi må erkjenne at vi har et lagdelt samfunn der de som er mest privilegert økonomisk også har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med. Regjeringen vil derfor sette i verk en bred og langsiktig strategi for å utjevne de sosiale helseforskjellene, heter det i stortingsmeldingen som statsråd Sylvia Brustad presenterte fredag.
Innsattes levekår
Innsatte i fengsel er én av gruppene som har langt høyere problembelastninger enn normalbefolkningen. Mange har omfattende stoffproblemer, psykiske lidelser, lite utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. En stor andel er bostedsløse, og mange har hatt betydelige oppvekstproblemer.
- Levekårsproblemene er sannsynligvis både en årsak til og en konsekvens av kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Det er derfor et stort behov for å bedre de generelle levekårene blant innsatte, heter det i meldingen.
I stortingsmeldingen slås det fast at helsetjenesten skal tilby helse- og omsorgstjenester av god kvalitet til alle. Målet er et likeverdig tilbud uavhengig av bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. For personer med omfattende rusmiddelproblemer, innsatte i fengsler, kvinner og barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og traumatiserte flyktninger og asylsøkere, vil det være behov for tilrettelagte tilbud. Gjennom NAV-reformen skal mennesker som står helt heller delvis utenfor arbeidslivet og mottar offentlig stønader på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer, få et samordnet tjenestetilbud.
Noen virkemidler
- Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Vi må erkjenne at vi har et lagdelt samfunn der de som er mest privilegert økonomisk også har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med. Regjeringen vil derfor sette i verk en bred og langsiktig strategi for å utjevne de sosiale helseforskjellene, heter det i stortingsmeldingen som statsråd Sylvia Brustad presenterte fredag.
Innsattes levekår
Innsatte i fengsel er én av gruppene som har langt høyere problembelastninger enn normalbefolkningen. Mange har omfattende stoffproblemer, psykiske lidelser, lite utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. En stor andel er bostedsløse, og mange har hatt betydelige oppvekstproblemer.
- Levekårsproblemene er sannsynligvis både en årsak til og en konsekvens av kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Det er derfor et stort behov for å bedre de generelle levekårene blant innsatte, heter det i meldingen.
I stortingsmeldingen slås det fast at helsetjenesten skal tilby helse- og omsorgstjenester av god kvalitet til alle. Målet er et likeverdig tilbud uavhengig av bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. For personer med omfattende rusmiddelproblemer, innsatte i fengsler, kvinner og barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og traumatiserte flyktninger og asylsøkere, vil det være behov for tilrettelagte tilbud. Gjennom NAV-reformen skal mennesker som står helt heller delvis utenfor arbeidslivet og mottar offentlig stønader på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer, få et samordnet tjenestetilbud.
Noen virkemidler
- Svært mange innsatte løslates uten bolig, arbeid, opplæringsmuligheter og behandlingskontakt å gå til, og de faller tilbake til rusmiddelmisbruk og kriminalitet. Det er ofte stor geografisk avstand mellom fengselet den innsatte er plassert i og hjemkommunen. Det er derfor praktisk vanskelig å få til et nært samarbeid mellom innsatte og ansvarlige tjenesteytere. Verktøyet individuell plan blir her viktig for å sørge for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Regjeringen vil sette i gang en prosess for å vurdere hvordan tjenestene overfor innsatte i fengsler kan koordineres bedre, blant annet med individuell plan som verktøy.
- For å bidra til gode samarbeidsløsninger og felles planer regionalt og lokalt har Justis- og politidepartementet og KS inngått en avtale om samarbeid mellom fengsel og kommune om bosetting. Det er utarbeidet et rundskriv som tydeliggjør ansvar, oppgaver og koordinering mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen når det gjelder innsatte og domfelte rusmiddelavhengige, for å styrke samarbeidet og sikre kontinuitet i tiltakene.
- Regjeringen vil gjennom opptrappingsplanen på rusområdet legge til rette for at flere innsatte med rusmiddelproblemer skal få mulighet til bedre rehabilitering og behandling under fengselsoppholdet. Det er et mål å øke antall soningsdøgn i institusjon, det vil si i behandlings- eller omsorgsinstitusjon eller i andre kommunale tiltak for innsatte med rusmiddelproblemer. I dag er det etablert enheter i fengslene i Oslo, Bergen og Trondheim som gir innsatte med rusmiddelproblemer mulighet til alternativ soning. Enhetene tilbyr rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer mens de sitter i fengsel. I tillegg driver disse enhetene miljøarbeid og samarbeider med sosialtjenesten om individuell plan for innsatte som har behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Basert på erfaringene fra disse enhetene skal det etableres tre nye rusmestringsenheter i 2007.
- Det pågår en treårig prøveordning med Narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo og Bergen for å tilby alternativ til soning for domfelte med rusmiddelproblemer. Deltakerne får tjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten som ledd i et aktivt rehabiliteringsopplegg. Gjennom prøveordningen utvikles modeller for tverretatlig samarbeid mellom kriminalomsorgen og de deltakende helseforetak og kommuner. Forsøket skal evalueres.
- Regjeringen ønsker å øke bruken av straffegjennomføring i behandlings- eller omsorgsinstitusjon (§ 12-soning). Justis- og politidepartementet sendte høsten 2006 et forslag om Rask reaksjon, tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen på høring. Forslag om økning i antall § 12-døgn inngår i dette høringsforslaget.
