Video i retten

Videokonferanser benyttes på stadig flere områder i justissektoren. Bruk av dette utstyret som alternativ til fysisk fremmøte har pågått som prøveprosjekt siden 2006, og da særlig i fengslingsforlengelser og vitneavhør av innsatte. Arve Pedersen ved Bodø fengsel forteller om gode erfaringer så langt. - Tilbakemeldingene fra de innsatte er veldig gode. De har ikke savnet fysisk fremmøte. Eksempelvis deltok en siktet i to fengslingsforlengelser mot Trondheim tingrett per video. Samme person foreslo også å møte på denne måten i en senere hovedforhandling hvor hun var tiltalt. Nå åpnet riktignok ikke regelverket for bruk i sistnevnte tilfelle, men det viser uansett at deltakeren var fornøyd med møteformen. Selv om både aktor, dommer og forsvarer satt i Trondheim, syntes siktede at rettsmøtet forløp uten problemer, sier han.

Flere av fengslene har sett at utstyret kan brukes med hell på en rekke områder. Blant annet har innsatte med rusproblemer hatt samtaler om rehabilitering med LARiNor-kontorer nordpå. - Mange av våre ansatte har dessuten brukt utstyret i faglige konferanser og møter blant annet med Statsbygg, sier Arve Pedersen. Også Roald Bolsø ved Trondheim fengsel har lignende eksempler. - Foruten å bruke videokonferanser i rettsmøter, har vi blant annet hatt videokonferanser mellom innsatte og NAV, sier han.

Alle fengslene i pilotprosjektet er imidlertid enige om at utstyret brukes mindre enn forventet i rettsmøter. En klar årsak er at bruk av videokonferanser i fengslingsforlengelser er samtykkebasert. Tallene så langt i pilotprosjektet viser at forsvarer og siktede motsetter seg bruk i tre av fire tilfeller, noe man særlig har merket i Oslo fengsel. Politidistriktet i samme by har foreslått bruk i svært mange tilfeller, men det hjelper lite, så lenge det nødvendige samtykket til bruken uteblir. Som prosjektleder skal Domstoladministrasjonen i høst gjennomføre en brukerundersøkelse for å få vite mer om holdninger og erfaringer blant de som godtar eller avslår bruk av videokonferanse. - Det er viktig at de ansatte i pilotfengslene ser på hvordan et slikt moderne kommunikasjonsverktøy i størst mulig grad kan tas i bruk. Kun gjennom erfaring kan vi finne ut på hvilke områder møteformen kan gi fordeler, sier rådgiver Kristin Bugge Lyså i Kriminalomsorgen region øst, som koordinerer kriminalomsorgens innsats i prosjektet.

Domstoladministrasjonen setter frem en rekke fordeler ved bruk av videokonferanser i justissektoren:

• Man sparer tid og kostnader til reise og opphold. Dermed vil også rettssikkerheten styrkes ved at rettssaker kan berammes raskere fordi aktørene er mer tilgjengelige.
• For den fengslede (vitner eller siktede/tiltalte) kan videokonferanse erstatte venting og reisetid knyttet til et fysisk fremmøte i retten. På samme måte unngår man belastningen tilstedeværelse i rettssalen gir med hensyn til eventuell medieinteresse eller trusler.
• Videokonferanse fjerner sikkerhetsrisikoen ved transport til og tilstedeværelse i rettssalen.
• Sårbare vitner eller fornærmede kan slippe belastningen ved å møte den tiltalte igjen i rettssalen. Av samme grunner kan tiltalte følge deler av saken per videokonferanse.
• Videokonferanse bør også vurderes i saker der man før ville brukt telefonavhør mot vitner og sakkyndige. Det er et bedre alternativ både for kommunikasjon og identifikasjon.
• For advokatene vil spart reisetid gi økt tilgjengelighet. Resultatet blir flere avviklede saker og raskere saksberamming.

Innsatte i fengslene kan møte i retten per videokonferanse først og fremst i varetektsforlengelser og som vitner. Advokaten i saken gir råd om videokonferanse er et aktuelt alternativ. Dessuten må også dommeren finne det ubetenkelig.