Venjas harem

Lyden av rocke-musikk fyller kjellerlokalet på Rosenhoff. Det er øvingsdag for rocke-bandet Venjas harem. En frodig og sammensatt gjeng damer møter opp hver tirsdag. Hit kommer de etter arbeidstid, innimellom behandlingstimer eller på permisjon fra fengselet. Alle har bakgrunn i kriminalitet og/eller rusmisbruk. Venjas harem er en del av prosjektet Musikk i fengsel og frihet som ledes av musikkterapeutene Venja Ruud Nilsen og Bente Marie Mortensen. I musikken har damene et sterkt fellesskap om noe som betyr mye for dem. Å spille sammen med andre gir glede og mulighet for å finne tilbake til troen på egne evner. Samtidig krever det fleksibilitet, samarbeid og forpliktelser. I løpet av en band-øvelse er det mange utfordringer, men først og fremst er det gøy.

Berit har alltid holdt på med musikk. Som barn og ungdom var musikken sentral i livet hennes. Så bar det utfor og musikken forsvant også. Jeg var helt på bånn, sier hun, hadde ingenting. Men i Venjas harem fant jeg hjem igjen på en måte. Jeg fant tilbake gleden sammen med andre som likte å holde på med musikk. Du kan vel nesten si at dette har redda livet mitt! Øvelsene betyr veldig mye for meg. Da får jeg muligheten til å utfolde meg og vise meg selv og andre at jeg kan. Musikken er kjempe-viktig - livet uten musikk er ikke verdt noe.

Veien til første øvelse kan være lang. Etter en konsert tok Karin kontakt med Venja. - Egentlig har jeg en fløyte hjemme.. - Ja, men så ta med deg fløyta og kom. Jeg kan se på den. Vi øver på tirsdager. Karin lar vente på seg. Venja ringer, tar kontakt, hører om noen av de andre jentene i bandet har møtt henne i det siste. Etter ett år møter Venja henne igjen. Da har hun med seg fløyta. - Kan den repareres, tror du? Det er lenge siden jeg har spilt på den. - Klart fløyta kan få en overhaling. Kom på tirsdag, så blir du litt kjent med de andre damene. - Jeg må vente litt til, skal bare skjerpe meg litt i jula! Vi skriver februar, men hun har enda ikke dukket opp på øvelsene. Venja er imidlertid sikker: Hun kommer! Karin vil så gjerne begynne å spille igjen. Hun har nå tatt de først og største skrittene på veien tilbake til musikken. Det er mye som skal klaffe og det er mange ting som det skal ordnes opp i. I tillegg til praktiske ting, skal man ha kontroll over rusmisbruket. Fram til nå har livet til Karin bestått av mye rus, prostitusjon og hun har vært mye blakk - men fløyta har hun ikke solgt! Med litt mer oppbacking og oppmuntring er Venja sikker på at hun snart dukker opp på øvelsene.

Noen ganger drar Venja eller Bente Marie hjem til jentene for å få dem med i bandet. Da snakker de om musikk, spiller litt sammen, og skifter kanskje strenger på en gitar. Målet er å vekke lysten til å finne tilbake til musikken. Når de så kommer til øvelser, legges det til rette for at hver og en skal finne sin plass. Utfordringer tilpasses den enkelte. Noen ønsker seg en framtredene plass i bandet, mens andre helst vil starte litt forsiktig. Det spilles både cover-låter og selvskrevne stykker. Tekstene til de selvskrevne låtene er sterke bilder fra levde liv: Èn av sangene uttrykker et sterkt ønske om å få oppleve trygghet. En annen gir et bilde av et heller barskt møte på politistasjonen.

Venjas harem har mange spilleoppdrag utover vinteren og våren. I januar spilte de på KROM-konferansen, og de er leid inn som kulturinnslag ved diverse seminarer framover. Gjennom spillejobber føler mange at de tar tilbake sin plass i samfunnet. Fra å være en som ikke mestrer livet og trenger mye bistand, får de anledning til å vise fram positive sider ved seg selv. Det gir respekt og ikke minst selvrespekt. I tillegg får de ordentlig lønn for ordentlig arbeid.