Unge ledere i kriminalomsorgen

- De tilsatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs. Utvidelser, nye krav til kvalitet og nye sikkerhetsutfordringer krever aktiv rekruttering og høy kompetanse hos kriminalomsorgens tilsatte, var budskapet fra justisminister Knut Storberget da han for godt over to år siden blåste for avspark i den store dugnaden ”Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og bedre innhold i soningen”. Og rekruttering til lederstillinger i kriminalomsorgen innebærer naturligvis også aktiv satsing på yngre medarbeidere i egne rekker. Det er en litt grå morgen tidlig i november. Den taktfaste dunkinga utenfor fengselsvinduet kommer fra vedkløyva de innsatte på åpen avdeling i Hustad fengsel nettopp har sveiva i gang. Over og bak dem vestlandsfjell som strekker seg godt over tusen meter over havet. Omgivelser og landskap som Gjert Skjønberg er godt kjent med fra før. Han er sjøl oppvokst på nordvestlandet og har hatt arbeidsdagen sin i Hustad fengsel fra det åpnet i 2005.. - Ja, her har vi naturen tett på. Og det å bli flinkere til å utnytte fjell og fjord og alt det andre flotte rundt oss kommer nok ganske høyt på lista over ting vi vil satse mer på i fengselet, sier han forsiktig og fester blikket på en av de kalde og forblåste fjelltoppene utenfor kontorvinduet. Men snakker seg fort varm når han kommer inn på den nye stortingsmeldinga: - Meldinga gir et utrolig viktig signal til alle som jobber i kriminalomsorgen om at ingen bør sone under strengere forhold enn nødvendig. Og det er her jeg tror vi må tenke nytt. Og for vår del blant annet bruke naturen mer aktivt. Slik jeg leser meldinga er det virkelig åpna opp for å tenke nytt når det kommer til såvel soningsforhold som innhold. Men selv om Gjert Skjønberg er opptatt av nytenking og at yngre medarbeidere også skal få slippe til i lederjobber har han stor respekt for kolleger med mer erfaring enn det han selv har: - Ofte tenker jeg på de som har gått foran oss i denne etaten. Som har vært ute ei vinternatt før, for å si det slik. Som vi naturligvis også må lytte til. For det slår meg hver gang jeg møter eldre ledere og kolleger; de forteller historier og forvalter en menneskekunnskap og en naturgitt omsorg som yngre tjenestemenn kan ha mye å lære av. Og at begrepet omsorg noen ganger dukker opp som tema hjemme rundt det skjønbergske middagsbordet er vel heller ikke til å unngå. Samboeren hans jobber i barnevernet. Og i tillegg til egne barn har de også tatt på seg den viktige oppgaven å være fosterforeldre. Erfaring fra fredsbevarende arbeid har den nye assisterende på Hustad også rukket å få med seg. I nærmere tre år arbeidet han i Bosnia og Makedonia. Og minnene fra denne tida snakker han gjerne og lenge om: - I Makedonia jobbet jeg som sanitetsmann i team med lege og sjukepleiere. Vi hadde ansvaret for driften av ei sjukestue og en ambulanse og jobba tett opp mot Skopje Universitetssjukehus. Et fattig sjukehus var det. Et sjukehus der en overraskende forsendelse av poser med intravenøs væske kunne gjøre personalet helt yr av glede. Slikt du nok ikke vil oppleve på sjukehus her hjemme. En påminning om at vi har de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb opp mot de viktige oppgavene vi daglig møter. Hvor Hustad fengsel er om fem år… Gjert tenker seg lenge om. Og det har neppe å gjøre med at han ikke har ambisjoner på vegne av arbeidsplassen sin. Kanskje mer at han er litt usikker på hvor han skal begynne. Ønskelista er lang. - Avdelingene vil vi ha som i dag. En åpen og en lukka avdeling. Men også en avdeling med særlig rus- og voldsfokus på yngre domfelte, og et frigangshjem i tilknytning til fengselet. Og så håper jeg vi har et mye tettere samarbeid med hjemkommunene til de innsatte enn det vi har i dag. Ja, og så elektronisk soning. ND-senter. Vi har mye vi gjerne skulle sett realisert de nærmeste årene også her på nordvestlandet. - Kriminalomsorgen går inn i ei ny og viktig tid. Tar noen nye og spennende veier. Det er i alle fall det jeg hører og leser av den nye stortingsmeldinga og i møte med kolleger. Og de veiene har jeg lyst til å være med å gå opp. Avslutter Gjert Skjønberg. De taktfaste slaga fra vedkløyva utenfor vinduet vårt er der ikke lenger. Gutta i de røde og blå arbeidsjakkene har dagens første røykepause.