Ung Ut: Sammen om god tilbakeføring til Norge – eller til hjemlandet

Dette er bare noen av en hel rekke tiltak som nå prøves ut i prosjektet «Ung Ut» i Oslo fengsel, for å lette tilbakeføringen til samfunnet for varetektsinnsatte i aldersgruppa 18-25 år. Et spesielt fokus rettes mot de utenlandske innsatte, også de som ikke skal være i Norge

- Prosjektet skal sikre nødvendig oppfølging av dem som løslates. Vi skal gi ny kompetanse om utenlandske innsatte og vi skal også øke kunnskapen om varetektsinnsatte blant fengselets samarbeidspartnere, sier prosjektmedarbeider Siv Gaarder.

Oslo fengsel er landets største, med omkring 400 innsatte. Omkring 100 av dem er under 25 år, og omkring to tredjedeler av disse sitter i varetekt. 1200-1500 innsatte er innom fengselet i løpet av ett år, og til enhver tid er 50-60 nasjonaliteter representert blant de innsatte.

Sommeren 2012 besluttet «Nettverket for velferdsdirektoratene» å etablere Ung Ut som et prosjekt i Oslo fengsel. Nettverket består av ni myndigheter; Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), Helsedirektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet, Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Nettverket har som mål å bedre samordningen av de ulike tjenestene og oppgavene som de ni har ansvar for, blant annet gjennom prosjektet Ung Ut.

-Det er et mål at alle som løslates fra Oslo fengsel skal ha en kontaktperson i kommunen han løslates til. Det er også et mål å forbedre våre egne rutiner for tilbakeføringen, her har vi endel å hente ved å bli mer systematiske. Godt kontaktbetjentarbeid er en forutsetning for å få til dette. Betjentene har mangfoldige og krevende oppgaver, og de må ha profesjonell kompetanse på mange ulike områder, sier Gaarder.

Hun poengterer at det er viktig å komme tidlig i gang med tilbakeføringsarbeidet for å oppnå gode resultater.

-Vi må begynne allerede ved innsettelsen i fengselet, med å stille spørsmål som «hvem møter deg når du kommer ut herfra?» og «hvor skal du bo?». Vi må formidle kontakt til hjelpeapparatet utenfor.

- Vi skal også tenke tilbakeføring for utlendinger som ikke skal være i Norge. Vi må skape et godt samarbeid med bl.a UDI og Politiet. Målet at flest mulig utenlandske innsatte samarbeider om en forutsigbar og planlagt retur til hjemlandet, sier Siv Gaarder.

Som en del av Ung Ut-prosjektet gjør fengselet også forsøk med såkalte dialogverksteder, gruppesamtaler for unge menn med minoritetsbakgrunn og bakgrunn i patriarkalske samfunn. Dialogverkstedene gjennomføres i samarbeid med Grønland voksenopplæring og Omar Drammeh, minoritetsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

-Mange av dem er født i Norge og de skal bli her når de løslates, sier fengselsbetjent Manuel Fonseca, som er med på å lede dialogverkstedet.

- Noen av disse folkene er blitt «for norske» for foreldrene sine, men i andre sammenhenger opplever de at de ikke er «norske nok», sier han.

- Vi diskuterer temaer som deres forhold til politiet, til damer, til familien og til homofile. Vi snakker også om konflikter og konflikthåndtering, og om retten til å bestemme over eget liv. Også politifolk deltar i dialogene.

- Akkurat det med politiet har nok gitt noen av deltagerne en aha-opplevelse. I samtalene opplever de innsatte politiet i en situasjon der det ikke bare handler om at de er mistenkt for ett eller annet og skal pågripes og «taues inn». Det blir samtaler som handler om politiets rolle og oppgaver og ikke bare spørsmål av typen «hvor har du vært?» og «hva har du gjort?»

-Samtalene begynner gjerne med «muntlig angrep» fra de innsatte i 20 minutter, men så kommer dialogen, og den er nyttig for politiet også, sier Fonseca.

Lars Martin Ørseng arbeider som returrådgiver i fengselet. Hans stilling er finansiert med prosjektmidler fra Utlendingsdirektporatet (UDI), og han samarbeider tett med UDI og med Politiets utlendingsenhet. Målgruppen for hans arbeid er kriminelle utlendinger fra land utenfor EU og Schengen-samarbeidet som har utvisningsvedtak eller er uten lovligopphold i Norge. Særlig har han fokus på de tilfellene hvor det ikke er mulig med tvangsretur.

- Utfordringen er å motivere dem til en frivillig retur til hjemlandet, og så sørge for at det skjer på en verdig og skikkelig måte, sier Ørseng. Såkalte motiverende intervjuer med de aktuelle innsatte er en del av opplegget.

Ørseng skal i løpet av prosjektet lage retningslinjer for hvordan slike intervjuer kan brukes i kriminalomsorgen, og samle kunnskap om hvordan arbeidet med å motivere innsatte til retur til hjemlandet kan gjøres.

-Endel av dem som sitter her vil jo egentlig heller ha det bra i hjemlandet enn å være her, sier Ørseng. Han opplever at han får god støtte i arbeidet fra fengselsbetjentene.

Prosjektet i Oslo fengsel følges tett av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), fordi de erfaringene man får kan brukes kan brukes både i utdanning av nye fengselsbetjenter og i etterutdannelsen for ansatte i etaten.