Studier bak murene

I tre måneder lar de seg helt frivillig sluse ut og inn av portene til Hustad fengsel, de fire vernepleiestudentene fra Høgskolen i Molde. Det er tid for fordypingspraksis. Og Janniche Pedersen, Maiken Halse, Elin Simensen og Siw Renate Vassgård angrer ikke et øyeblikk på at de valgte fengselet som arbeidsplass for noen vintermåneder.

- Alle trenger vi å oppleve mestring. Og her får vi god anledning til å dra i gang aktiviteter for de innsatte som gjør at de opplever nettopp dette; å få til noe! Om det er i tilknytning til daglige gjøremål, eller i forbindelse med fritidsaktiviteter. 

Vernepleierutdanningen har som mål å gi kompetanse på områder som ferdighetstrening, opplæring og ulike former for veiledning. Og selv om vernepleierne først og fremst er å finne i ulike deler av den ordinære helse- og sosialsektoren, er det også noen som finner veien til fengsel.

- Menneskene utvikler og forandrer sider ved seg selv sammen med andre mennesker. Og i fordypingsperioden vår ser vi også på samhandlingen mellom personalet og de innsatte  i fengselet, forteller studentene. Hvordan kommuniserer vi som tilsatte med den domfelte? Hvordan forstår vi hverandre?

Vernepleiere har vi hatt siden midt på sekstitallet. Og helt i starten var vernepleierens arbeid først og fremst knytta opp til omsorg for utviklingshemmede. Men seinere er utdanningen blitt utvida, og vernepleiere finner vi i dag i hele helse- og sosialsektoren, i privat sektor, i skoleverket – og i fengsel.

Forteller de fire høgskolestudentene. Som sammen med gutta på lukka ikke går av veien for å røre til en bolledeig eller to. Om tida strekker til.

Og det gjør den jo som oftest i fengsel.