Straff i institusjon
Enkelte innsatte har behov for behandling, botrening eller arbeidstrening som ikke kan gis i et fengsel. Straffegjennomføringsloven §12 åpner derfor adgang for at disse i enkelte tilfeller kan gjennomføre straffen i en institusjon som ikke hører inn under kriminalomsorgen. Dette gjelder særlig personer med rusmiddelproblemer.
I en nylig utgitt rapport fra KRUS evalueres §12-ordningen etter innføringen av straffegjennomføringsloven og rusreformen.
Smalere, men bedre
I evalueringen fremhever Gerhard Ploeg, som har intervjuet representanter fra både kriminalomsorgen og institusjonene, at rusreformen har hatt en langt større påvirkning på §12-virksomheten enn endringene som ble gjort i straffegjennomføringsloven fra 2002. Rusproblematikken har blitt mer vektlagt enn før, og det samme gjelder økonomiens rolle i avgjørelsesprosessen:
- Behandling i disse institusjonene blir ikke lenger betalt av kriminalomsorgen siden helseregionene tar seg av det. Samtidig har det oppstått ventelister som hindrer en straffegjennomføring i institusjon innen det tidsrommet som de fleste dommene skaffer. Overføring til andre typer institusjoner er av økonomiske grunner blitt mindre tiltrekkende for kriminalomsorgen, og synes å ha gått ned generelt sett. Sett på denne måten har utviklingen de siste årene skapt en praksis som er blitt kvalitativt bedre, men smalere, heter det i rapporten Straff i institusjon.
Viktig rusreform
Ploeg understreker videre at rusreformen har sørget for økt kvalitet i de vurderingene som omhandler rusproblematikk. Samtidig er tilgangen til behandlingsinstitusjoner som ligger under helseregionene økonomisk sett, blitt enklere for §12-søkere.
- Generelt sett er fengslene og store institusjoner fornøyd med hvordan § 12 fungerer etter endringene i straffegjennomføringsloven og etter rusreformen. Mindre institusjoner og de som ikke ligger under et helseforetak har fått det tøffere. Brukere har noe kritikk på detaljnivå, men er stort sett svært fornøyd med oppholdet i institusjon, skriver Gerhard Ploeg.
Les rapporten i sin helhet:
STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN § 12: GJENNOMFØRING AV STRAFF I INSTITUSJON:
|
Smalere, men bedre
I evalueringen fremhever Gerhard Ploeg, som har intervjuet representanter fra både kriminalomsorgen og institusjonene, at rusreformen har hatt en langt større påvirkning på §12-virksomheten enn endringene som ble gjort i straffegjennomføringsloven fra 2002. Rusproblematikken har blitt mer vektlagt enn før, og det samme gjelder økonomiens rolle i avgjørelsesprosessen:
- Behandling i disse institusjonene blir ikke lenger betalt av kriminalomsorgen siden helseregionene tar seg av det. Samtidig har det oppstått ventelister som hindrer en straffegjennomføring i institusjon innen det tidsrommet som de fleste dommene skaffer. Overføring til andre typer institusjoner er av økonomiske grunner blitt mindre tiltrekkende for kriminalomsorgen, og synes å ha gått ned generelt sett. Sett på denne måten har utviklingen de siste årene skapt en praksis som er blitt kvalitativt bedre, men smalere, heter det i rapporten Straff i institusjon.
Viktig rusreform
Ploeg understreker videre at rusreformen har sørget for økt kvalitet i de vurderingene som omhandler rusproblematikk. Samtidig er tilgangen til behandlingsinstitusjoner som ligger under helseregionene økonomisk sett, blitt enklere for §12-søkere.
- Generelt sett er fengslene og store institusjoner fornøyd med hvordan § 12 fungerer etter endringene i straffegjennomføringsloven og etter rusreformen. Mindre institusjoner og de som ikke ligger under et helseforetak har fått det tøffere. Brukere har noe kritikk på detaljnivå, men er stort sett svært fornøyd med oppholdet i institusjon, skriver Gerhard Ploeg.
Les rapporten i sin helhet:
