Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Stortingsmelding om kriminalomsorgen

Informasjon om stortingsmeldingen som regjeringen vil legge fram før sommeren 2008.
Regjeringen jobber i disse dager med en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Meldingen vil bli lagt frem før sommeren. Noen av temaene som omtales er alternative soningsformer, bolig, arbeid og utdanning og rusbehandling i alle fengsler. Vi vet at ca 60 % av alle innsatte i norske fengsler har et narkotikaproblem ved innsettelsen og nesten alle gjengangerne har et rusproblem. Flere undersøkelser har i senere år konstatert at kriminalomsorgens klientell på de fleste levekårsområdene har blitt hengende mer og mer etter normalbefolkningen. Tre av ti har vært i kontakt med barnevernet før fylte 16 år, og like mange har opplevd at familiemedlemmer har sittet i fengsel. Annenhver innsatt som løslates fra norske fengsel har ikke et sted å bo. I tilegg er det mange som har lese- og skrivevansker og psykiske lidelser. Regjeringen mener det er viktig å gjøre noe med levekårene til innsatte hvis vi skal lykkes med rehabilitering. Målet er en vellykket reintergrering i samfunnet og regjeringen mener at det er gode muligheter for å lykkes med dette under straffegjennomføringen. Det er større sjanser for at innsatte/domfelte er rusfri og mer motivert til å gjøre noe med sin livssituasjon. Arbeidet med rehabilitering og planlegging etter løslatelsen må starte under straffegjennomføringen for så å videreføres etter løslatelsen. Kriminalomsorgens ansvar slutter når dommen er ferdig sonet, men kontakten og samarbeidet med andre etater er da opprettet slik at de kan følge opp etter løslatelse. Det skal også stilles tydelige krav til domfelte og de skal utfordres til å endre kurs gjennom å tilbys relevant utdanning, arbeid, behandling og/eller annen oppfølging etter løslatelse. I Soria Moria erklæringen lanserte regjeringen begrepet tilbakeføringsgarantien. Innsatte i norske fengsler har samme rettigheter som andre borgere til skolegang, arbeidsformidling og hjelp til å skaffe bolig. Tilbakeføringsgarantien skal ikke inneholde nye, lovfestede rettigheter, men sikre at domfelte får assistanse slik at de kan nyttiggjøre seg de rettighetene de har når det gjelder bolig, skole, helse og arbeid på en mer helhetlig måte. Tilbakeføringsgarantien er et av punktene i stortingsmeldingen om straffegjennomføring og regjeringen ser på dette som et godt tiltak for å redusere gjengangerkriminalitet. Regjeringens mål er å redusere bruk av fengsel for unge lovbrytere. Det betyr ikke at unge lovbrytere skal slippe unna en reaksjon, men at straffereaksjonen kan komme raskere og være bedre tilpasset den unge. Regjeringen ønsker ytterligere utvidelser av muligheten for å idømme alternative straffer, først og fremst for unge lovbrytere og for personer som befinner seg i en rehabiliteringssituasjon. Regjeringen arbeider for å øke antallet som gjennomfører soning som behandling ( § 12). Dette er blant annet omtalt i opptrappingsplan for rusfeltet og i alle budsjettproposisjoner de siste årene. Det er behov for at flere enn i dag skal få dette tilbudet. Denne soningsformen er et frivillig tilbud og innsatte kan ikke dømmes til § 12 soning mot sin vilje. Hovedutfordringen er kapasiteten i rusbehandlingsinstitusjonene. Norge innførte i 2006 en prøveordning med straffereaksjon Narkotikaprogram med domstolskontroll.(ND) I Oslo og Bergen kan rusmisbrukere dømmes til et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom. Målgruppen er narkotikamisbrukere som begår rusmiddelrelatert kriminalitet og er motivert for rehabilitering. Kriminalomsorgen samarbeider med kommunens sosialtjeneste, spesialisthelsetjenesten, utdanningsetaten og andre og får til et skreddersydd opplegg for den enkelte etter behov. Domfelte får tett oppfølging og må i løpet av programmet ta utdanning eller være i arbeid. Erfaringene så langt er gode og regjeringen vil utvide ordningen til å gjelde hele landet. Regjeringen vil innføre normalitetsprinsippet i alle fengsler. Dette innebærer at dagliglivet i fengsel skal være mest mulig likt en normal tilværelse. Man må stå opp om morgenen, lage egen mat, vaske egne klær, søke jobb eller skoleplass osv. Progresjon i soning er en trinnvis kvalifisering mot åpnere og friere forhold til man blir løslatt. Selv om gjennomføring av normalitetsprinsippet vil gjøre dagliglivet i fengsler med høyere sikkerhetsnivå mer likt livet utenfor, er det viktig at flest mulig får en gradvis tilvenning fram mot løslatelsen. Det er en egen målsetting at ingen skal løslates fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå. I den forbindelse vil regjeringen satse mer på fengsler med lavere sikkerhetsnivå og andre åpne alternativer innebærer som mer frihet under ansvar og med sikkerhetsmessig forsvarlig kontroll. En innsatt med utdanning, muligheter i arbeidsmarkedet, egen bolig og kontroll over sine rusproblemer vil ha større sjanser for å klare seg enn en innsatt som ikke har fått anledning til jobbe med disse livsområdene. Regjeringen vil invitere alle til å lese stortingsmeldingen om kriminalomsorgen når den er sluttført. Her er det drøftet og omtalt mange spennende temaer som skal ivareta både samfunnet, innsatte og tilsatte på en god og forsvarlig måte.
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk