Soningssenter fikk toppkarakter

Det tenkte fengselet i Ålesund har bare én etasje, og ingen mur eller gitter. Helt etter sivilarkitekten Benedikte Landsnes hjerte. 

- Intensjonen min var å tegne et fengsel som ikke vil oppleves som et fengsel utenfra, og som ikke i like stor grad oppleves som et fengsel innenfra. Å legge til rette for en mindre stigmatiserende opplevelse enn det som kanskje møter innsatte i de mer tradisjonelle fengslene. 

- Jeg har jobbet mye med funksjonalitet og logistikk, fordi det er kritisk at dette fungerer i et fengsel. Men jeg har også prøvd å lage en struktur som legger til rette for de nye behovene slik vi finner dem i et moderne fengsel.

Sier den unge arkitekten Benedikte Landsnes.

Som har fått mye ros av arkitektkolleger etter at hun tegnet seg til topps i diplomoppgaven ved NTNU. Og som ivrig drøfter kravene til funksjonalitet og logistikk. Samtidig som hun tegner og forteller om det å legge til rette for små gløtt inn i rommene, lysåpninger som kan være i frostet glass slik at man kun ser lys og bevegelse utenfra. Eller i klart glass slik at man har innsyn begge veier.

Og om sikten hun har åpnet opp for.. mot fjellene på den andre siden av den sunnmørske fjorden. 

Funksjonalitet og etikk
- Funksjonaliteten har vært viktig. Estetikk har jeg på en måte ikke tenkt så mye på. Men jeg har hele tiden veid funksjonalitet og dagens fengselskonvensjoner opp mot egne etiske holdninger. For meg vil et etisk fengsel også være et estetisk fengsel. Og funksjonalitet og etikk er ikke nødvendigvis motstridende elementer når man prosjekterer et fengsel. 

- Det er jo også dette som på mange måter er arkitektens oppgave; å balansere behovene de ulike brukergruppene har - uten at det går på bekostning av verken sikkerhetsmessige, estetiske eller etiske krav og ønsker. 

- Hva vet egentlig en nyutdanna arkitekt om sikkerhetkravene i norske fengsel i dag? Eller for å spørre på en annen måte: på hvilken måte er sikkerheten tatt vare på i modellen din? 

- Om sikkerhet vet jeg vel ikke så mye mer enn det jeg har fått vite av dem som har vist meg rundt. Og soningssenteret mitt vil nok ikke tilfredsstille de strengeste sikkerhetskravene. Fengselet har ingen ringmur eller sikkerhetssone rundt seg. Men dagens sikkerhetskategorier fører etter min mening til at mange soner under strengere sikkerhet enn det som egentlig er nødvendig. Og i denne sammenhengen har jeg tatt et personlig standpunkt og valgt å ikke tegne noe høyrisikofengsel. 


Påvirkningsmuligheter
- Har arkitektene større påvirkningsmuligheter på samfunnfunsutviklingen enn det menigmann kanskje er klar over?

- Arkitekter, og spesielt de som jobber i kommunene, har selvsagt stor påvirkning på hvordan våre bygde omgivelser ser ut og oppleves. Det er nok dessverre mange arkitekter som i pressede tider lar seg styre av utbyggere og økonomi, uten at jeg dermed mener at god arkitektur trenger å bety dyr arkitektur. 

Sier Benedikte Landsnes. Som nå gleder seg til å presentere diplomoppgaven over det nye soningssenteret for administrasjonen i Kriminalomsorgen og Ålesund fengsel. 


Begrepsbruken
Heller ikke regiondirektør  Per Sigurd Våge i Kriminalomsorgen region vest er fremmed for tanken om å ta i bruk begrep som soningssenter:

- På mange måter har begrepet fengsel vært moden for fornying lenge. Ikke bare fordi kriminalomsorgen er så mye, mye mer enn forventningene rundt et fengsel. Men også fordi vi kan ha godt av å bli utfordra  av de utålmodige unge på dette viktige feltet. Slik sett blir begrepsbruken vi omgir oss med også en viktig del av den store diskusjonen rundt utvikling av kriminalomsorgen.

- Ta for eksempel begrepet tilbakeføring til samfunnet, fortsetter han.  - En ikke helt uproblematisk formulering å måtte forholde seg til. Vi liker å tenke at samfunnet rundt oss fullt ut aksepterer fengselet som en del av samfunnet. Og da blir det jo unektelig vanskelig å skulle tenke seg tilbakeføring til noe du faktisk allerede er en del av. Vi må hele tiden være åpne for nye tanker, ideer - slik de også måtte manifestere seg i nye arkitektoniske løsninger.

Men er det ikke egentlig litt naivt å tro at de store utfordringene vi har i kriminalomsorgen skal kunne løses med arkitektoniske grep?

- Det vi må ha stor tro på er at arkitekten kan fremme arbeidet med relasjoner, og i dette også ansvarligheten til den dømte som samfunnsborger. Og det er særlig viktig at denne ansvarliggjøringen gjør seg gjeldende allerede mens den domfelte soner straffen sin.
 

Veien videre
Det tenkte fengselet i Ålesund...  på hvilken måte er det interessant for dere i Kriminalomsorgen region vest å se nærmere på arbeidet til Benedikte Landsnes?

- La meg først si det slik: som byggeprosjekt nummer én i region vest er nettopp ønsket om å få til en mye større enhet i Ålesund. I et bygg der vi kan integrere alle straffetyper. I forhold til målsettingen vår om å få til en fornying av straffegjennomføringen på Sunnmøre, vil innspill som de vi nå har fått fra Landsnes være svært kjærkomne.

- Og slik sett er jo arkitektene i en særstilling; de kan beskrive prosjektideene sine gjennom bilder, skisser og modeller - på en helt annen måte enn det kanskje andre samarbeidsetater har muligheter til.

Avslutter regiondirektør Per Sigurd Våge.