Sør-Trøndelag friomsorgskontor

Informasjon før straffegjennomføring

Hvilke oppgaver har et friomsorgskontor?
Straffegjennomføringen skal skje på en måte som er betryggende for samfunnet og motvirker nye straffbare handlinger. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Friomsorgskontorene gjennomfører samfunnsstraff og påser at prøveløslatte overholder fastsatte vilkår, gjennomfører betinget dom med promilleprogram, og følger opp personer som er prøveløslatt fra forvaring, underlagt sikring i frihet eller gjennomfører straffen i egen bolig. I tillegg utføres personundersøkelser på oppdrag av påtalemyndigheten.

Hvor møter den domfelte opp?
Den domfelte skal, hvis ikke annet er avtalt, møte i friomsorgskontorets lokaler i Trondheim, Kongensgt. 60, 2. etg. Den domfelte melder seg i ekspedisjonen. Friomsorgskontoret ligger sentralt til i Trondheim.

Har tilsatte i kriminalomsorgen taushetsplikt?
Enhver som gjør tjeneste i kriminalomsorgen er underlagt reglene om taushetsplikt som følger av forvaltningsloven. Vedkommende er også underlagt taushetsplikt i forhold til det han eller hun i forbindelse med tjenesten får vite om sikkerhetsmessige forhold i kriminalomsorgen.

Informasjon om straffegjennomføringen

Hva skjer når den domfelte skal påbegynne en straffereaksjon i regi av et friomsorgskontor?
Personer som er dømt til samfunnsstraff, vil motta innkalling til gjennomføring av straffen fra politiet. Friomsorgskontoret innkaller til gjennomføring av idømt promilleprogram, mens fengselet administrerer første oppmøte i forbindelse med møteplikt ved prøveløslatelse. Når domfelte møter på friomsorgskontoret for iverksettelse av dom på samfunnstraff, blir de møtt av en saksbehandler som sammen med den domfelte går gjennom kravene for straffegjennomføringen og konsekvenser ved brudd på vilkår. Deretter kartlegger saksbehandleren den domfeltes livssituasjon med sikte på å finne frem til hensiktsmessige tiltak i den enkelte sak. Etter at kartleggingen er foretatt, utarbeides det en gjennomføringsplan for selve gjennomføringen av straffen.

Hva er samfunnsstraff?
Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett år. Samfunnsstraff kan også brukes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget. Friomsorgen fastsetter innholdet i samfunnsstraffen innenfor de rammene retten har satt. Timetallet skal være på mellom 30 og 420 timer, mens gjennomføringstiden normalt ikke skal være mer enn ett år. Innholdet kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. I spesielle tilfeller kan friomsorgen sette vilkår utover de som retten har satt, for eksempel rusforbud. Ved gjennomføring av samfunnsstraff må den domfelte: møte til fastsatt tid og sted; være upåvirket av berusende eller bedøvende midler ved fremmøtet; gi nødvendige opplysninger av betydning for gjennomføring av straffen til friomsorgen; overholde vilkår som retten har satt; oppholde seg i landet; ikke true sikkerheten til personer som deltar under gjennomføringen eller påvirke miljøet på en særlig negativ måte; ikke begå ny straffbar handling i gjennomføringstiden. Hvis domfelte bryter vilkårene, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for tingretten med begjæring om at den subsidiære straffen helt eller delvis skal fullbyrdes.

Hvilken programvirksomhet driver friomsorgskontoret?
Programmer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler. Programvirksomheten skal fremme kriminalomsorgens mål om å legge til rette for at den domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Formålet med programvirksomheten er å gi domfelte ny kunnskap og motivasjon til endring, samt å stimulere hans eller hennes ressurser og kompetanse til å mestre et liv uten kriminalitet. Programmene kan gjennomføres i grupper eller individuelt.

Sør-Trøndelag friomsorgskontor driver Promilleprogram og Brotts-brytet, samt har tilbud om gjennomføring av sinnemestringsprogram hos samarbeidspartnere.

 

• Brotts-brytet er et kognitivt basert program innrettet mot alle typer kriminalitet. Programmet har som målsetting å motvirke ny kriminalitet. Formålet er å utvikle kunnskap, innsikt og ferdigheter som øker den enkeltes motivasjon og evne til positiv forandring og et liv uten kriminalitet. Hovedfokuset er rettet mot alternative måter å tenke, forholde seg til og løse problemer på. Programmet drives i hovedsak i grupper, men kan også gjennomføres individuelt. Målgruppa er domfelte som er motivert til å endre sin livssituasjon. De må være villige til å snakke om sin kriminalitet. Brotts-brytet benyttes først og fremst om et tilbud ved gjennomføring av samfunnsstraff, men friomsorgskontoret har også samarbeid med Trondheim fengsel når det gjelder å tilby deltagelse for innsatte der.
• Sinnemestringsprogram er et program som er utarbeidet av St. Olavs Hospital, avdeling Brøset, og gjennomføres i regi av Brøset, Ressurssenter for barn og unge og Orkdal kommune, psykisk helsevern. Programmet bygger på en kognitiv tilnærming og er mestringsorientert. Målsettingen med programmet er å oppnå atferdsendring i forhold til vold og aggresjon. Programmet drives i grupper, men kan i enkelte tilfeller gjennomføres individuelt. Målgruppen er samfunnsstraffdømte som er dømt for voldskriminalitet. Deltagere må han en viss innsikt i egen problematikk, og være motivert til å arbeide med atferdsendring.

Hva er kartlegging, og hva er hensikten med det?
Kriminalomsorgen foretar kartlegging av den domfelte for å kunne tilpasse en individuell gjennomføringsplan. Kartleggingen tar utgangspunkt i den domfeltes kriminalitet, dom og eventuelle vilkår satt av domstolen. Hvis det er utført personundersøkelse og/eller rettspsykiatrisk vurdering, skal også disse undersøkelsene legges til grunn, samt eventuelt tidligere kjennskap til den domfelte. Det skal gjennomføres en kartleggingssamtale hvor det nærmere innholdet i samfunnsstraffen tilrettelegges, herunder treffes avgjørelse om hvilke aktiviteter domfelte skal utføre. Den domfelte skal også informeres om de rammer og tiltak som allerede er besluttet og gis anledning til å uttale seg om dette.

Hva er en framtidsplan?
Framtidsplanlegging er det planarbeidet kriminalomsorgen tilbyr domfelte i forbindelse med målrettet straffegjennomføring. Eksempel på områder som en framtidsplan kan inneholde er utdanning, arbeid, fritid, forhold til rusmidler, forhold til kriminalitet, boforhold og trening på daglige gjøremål. En del av planen kan for eksempel være å opprette kontakt med skole eller arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Det er frivillig for domfelte om han eller hun ønsker å samarbeide med kriminalomsorgen om en slik plan.

Det er et mål for kriminalomsorgen å legge forholdene til rette for at innsatte og domfelte skal kunne gjøre en egeninnsats for å motvirke kriminelle handlinger. Hensikten med å tilby framtidsplanlegging er at den domfelte skal sikres en målrettet og strukturert straffegjennomføring ut ifra den enkeltes individuelle behov.

Hva er en gjennomføringsplan?
 

• Gjennomføringsplan i forbindelse med samfunnstraff
  Kriminalomsorgen utarbeider en gjennomføringsplan hvor det nærmere innholdet i samfunnsstraffen fastsettes. Gjennomføringsplanen skal utformes i overensstemmelse med vilkår fastsatt i dommen og resultatet av kartleggingssamtalen med domfelte. Gjennomføringsplanen skal definere innholdet i samfunnsstraffen og innen hvilket tidsrom samfunnsstraffen skal gjennomføres.
• Gjennomføringsplan i forbindelse med prøveløslatelse
  Det er en forutsetning for prøveløslatelse at prøveløslatte ikke begår ny straffbar handling i prøvetiden. Dersom det er satt andre vilkår for prøveløslatelsen skal kriminalomsorgen utarbeide en gjennomføringsplan i samarbeid med prøveløslatte. Gjennomføringsplanen skal omfatte fastsatte vilkår for prøveløslatelse. I gjennomføringsplane skal det fremgå at prøveløslatte gjennomfører straff, at brudd på prøveløslatelsesvilkår kan medføre innskjerpingssamtale, nye vilkår eller gjeninnsettelse i fengsel samt at domfelte ved en ny straffbar handling begått i prøvetiden risikerer hel eller delvis fullbyrding av den gjenstående fengselsstraffen. Gjennomføringsplanen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret livssituasjon. Domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om perioden med møteplikt for kriminalomsorgen og om eventuelle øvrige vilkår.