Mobil Versjon

Sammen for unge voksne i kriminalomsorgen

Er det smart bare å invitere ansatte i egen etat når KRUS og KDI avholder konferanse om tverrsektorielt samarbeid om unge voksne i kriminalomsorgen?

Tverrsektorielt samarbeid 500px.png

Nei, det er det ikke.

Derfor ble det invitert bredt til fagkonferansen som ble arrangert nylig, og responsen var meget god. 

Auditoriet i Kriminalomsorgens hus i Lillestrøm ble fylt med rundt 150 deltakere, blant dem ansatte i kriminalomsorgen, NAV, politiet, Konfliktrådet, Politiets utlendingsenhet, utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, veldedige organisasjoner, helsesektoren og kommunal uteseksjon.

Konferansen ble innledet av Hans-Jørgen Brucker, direktør ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, og Marianne Vollan, direktør i KDI.

Brucker understreket viktigheten av å forhindre at unge voksne fortsetter en kriminell løpebane, og det faktum at det er et komplekst område som kriminalomsorgen ikke kan løse alene.

Vollan tok et tilbakeblikk på utvikling av gjennomføring av straff for barn (15-17 år) og den positive utviklingen som har vært på det området siden 2008, med oppføring av ungdomsenheter og særregler i tråd med barnekonvensjonen for denne gruppen innsatte.

Vollan understreket at kontinuitet og samhandling er nøkkelen for å tilby unge voksne innsatte et godt tilbud, som kan hindre nye kriminelle handlinger etter løslatelse. Å unngå glippsoner i tilbudet er essensielt. 

Det er i dag rundt 430 innsatte i alderen 18 – 23 år i norske fengsler.

Ung ut!

Neste post på programmet var prosjektet Ung ut – sammen om tilbakeføring, hvor prosjektleder Siv Gaarder orienterte om det nylig avsluttede prosjektet i Oslo fengsel. Prosjektet er et meget godt eksempel på at samhandling mellom aktørene på feltet kan gi gode resultater.  

Ni direktorater bidro i prosjektet med finansiering og med kompetanse fra sine områder.

Hensikten med prosjektet var å ta tak i de unge som slipper ut fra Oslo fengsel for å lette overgangen til livet utenfor. Samtidig har det også vært et mål å øke kunnskapen om de utenlandske innsatte og å styrke samarbeidet mellom de ulike offentlige etatene de innsatte møter.

Prosjektet har resultert i flere konkrete tiltak for å lette veien tilbake til samfunnet for de unge innsatte. Her er noen av dem:

  • Etablering av dialogverksteder for unge menn med bakgrunn i patriarkalske kulturer. 
  • Økt kompetanse om metodisk arbeid for å motivere utenlandske innsatte til frivillig retur til hjemlandet etter endt soning. 
  • Bedre samarbeid mellom fengselet og Oslo kommune: Forsøk med en ordning med kontaktperson i bydelen de skal tilbake til etter endt soning, slik at de ikke slippes ut til et stort tomrom og faller tilbake til et kriminelt liv. 
  • Utarbeidelse av en håndbok om utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen. 
  • Kartlegging av språkbarrierer i Oslo fengsel. Bruk av skjermtolking er under utprøving og ser så langt ut til å fungere bra.   
  • Utarbeidelse av informasjonsheftet «Prison for dummies – svar på (nesten) alt du lurer på mens du er i Oslo fengsel og når du skal ut igjen». Heftet er laget av de unge innsatte selv. 

Prosjektrapporten kan lastes ned her

Gjengangere

Trond Martinsen og Elisabeth Fransson fra KRUS inntok så podiet med en bolk med tittelen Samskapning mellom felt og forskning. 

Martinsen la merke til at mange av de innsatte han møtte som 20-åringer da han startet i Oslo fengsel i 1997 var de samme han møtte som 40-åringer i fengsel i dag.

Han nevnte dette for Fransson ved kaffemaskinen på jobben, og det førte etter hvert til et samarbeid mellom forskningsavdelingen og Etter- og videreutdanningsavdelingen (EVU) på KRUS.

Konkret har dette resultert i forskningsprosjektet Ungdom i fengsel og friomsorg og Martinsens masteroppgave Når blodet bruser og ting skjer, unge menns reise gjennom strafferettssystemet.

Oppgaven konkluderer med at følgende faktorer fører til dette:

  • Brutte tidslinjer 
  • Mangel på sammenheng 
  • Lite kontinuitet i relasjoner 
  • Fragmentert tilbud 
  • Frakoblethet 
  • En evig runddans i systemet 

«Poster session»

Neste post på programmet var en «poster session», hvor ti av konferansedeltakere presenterte viktige tiltak, prosjekter og ideer fra sine tjenestesteder, og de resterende deltakerne kunne gå rundt og høre om dem.

Fra Danmark kom så Jacob Torfing, professor i sosialvitenskap ved Universitetet i Roskilde og professor II Universitetet i Nord. Foredragets tittel var «Samskapelse av kriminalpreventive innsatser».

Han understreket gjentatte ganger viktigheten av å se helheten i utfordringer man står overfor, og at mange problemer ikke kan løses gjennom den tradisjonelle silotankegangen.

Samskapelse

Definisjonen av «samskapelse» var «når to eller flere offentlig parter inngår i et likeverdig med henblikk på å definere og problemer og designe og implementere nye og bedre løsninger».

Han omtalte kriminalitet som et «wicked problem», som bunner i en lang rekke forskjellige motiver og personlige risikofaktorer. Det betyr at det ikke kan utvikles standardløsninger for kriminalitetsbekjempelse, og at problemet ikke kan løses ved å tildele mere ressurser alene. Dette betyr at det er stort behov for innovasjon og nye løsninger på området.

Torfing har vært med å utvikle et måleinstrument for å måle effekten av kriminalitetsforebyggende tiltak. Det forskerne ser, er at samarbeid fører til innovasjon og at samarbeidsdrevet innovasjon fører til bedre resultater innen kriminalitetsforebyggende arbeide.

Etter lunch var det workshoper i Unge voksne i kriminalomsorgen, Utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen og Brukermedvirkning i kriminalomsorgen.