10. februar 2012
Samarbeid med andre

Samarbeid med andre

Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig.
Kriminalomsorgen skal derfor så langt det er mulig, legge til rette for at samarbeidende etater skal kunne yte sine lovbestemte tjenester til domfelte og innsatte, og for at domfelte og varetektsinnsatte skal få del i tjenestene. Helsetjenester, sosiale tjenester, opplæring, arbeidsmarkedstiltak og kulturtilbud er tjenester som ytes av de offentlige etatene som ellers har ansvaret for dette i samfunnet.

Samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten

11. september 2006 undertegnet kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten en ny forpliktende samarbeidsavtale som skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte kan styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet. Et flertall av de innsatte er uten arbeid ved innsettelse, og muligheten for at de skal få og beholde arbeid begrenses ofte av manglende yrkeserfaring og utdanning. Ved å bedre muligheten for domfelte og innsatte i varetekt til å få og beholde arbeid etter løslatelse, kan man oppnå samfunnsmessige gevinster i form av lavere kriminalitet.

Hensikten med samarbeidsavtalen er å bidra til et forpliktende og systematisk samarbeid mellom kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten. Avtalen skal ivareta prinsippet om at domfelte, innenfor rammene av straffegjennomføringen, har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig. Samarbeidsavtalen forplikter etatene gjensidig til å ivareta innsattes og domfeltes behov i gjennomføringen av NAV-reformen, og den skal videreføre det etablerte samarbeidet mellom kriminalomsorgen og NAV Arbeid. Den nye samarbeidsavtalen bygger på den tidligere samarbeidsavtalen mellom Aetat Arbeidsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), undertegnet 14. mars 2002.

Samarbeid overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige

Justissektoren og helsesektoren forsterket i august 2006 samarbeidet for å gi rusmisbrukere bedre oppfølging under og etter soning. I et rundskriv fra Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gis retningslinjer for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige. Rundskrivet skal klargjøre ansvarsfordelingen for rusmiddelavhengige, styrke samarbeidet mellom tjenestene, og bidra til bedre samarbeidsløsninger, felles planer eller avtaler regionalt og lokalt.

Bosetting ved løslatelse fra fengsel

Regjeringen og Kommunenes sentralforbund (KS) har siden 7. september 2005 hatt en samarbeidsavtale om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.  Ny avtale mellom Kommunal- og regionaldepartementet og KS  trådte i kraft 20. september 2011, da den ble undertegnet av statsråd Navarsete på vegne av regjeringen og Halvdan Skard i KS.  Den er gyldig til 31. desember 2013  med sikte på et bredt boligsosialt samarbeid. Partene skal i fellesskap bidra til å utvikle rammebetingelser og tiltak som bidrar til at personer som ikke selv er i stand til det, skal få hjelp til å skaffe seg og beholde en bolig. Avtalen legger vekt på et godt samarbeid basert på fleksibilitet, tillit og åpen informasjonsutveksling. Det er en sentral målsetting at kommunene utnytter virkemidlene på en helhetlig og god måte, og at den nasjonale politikken fremmer effektive lokale løsninger innenfor rammene av det lokale selvstyret.

Samarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen

Justisdepartementet og kunnskapsdepartementet sendte i 2008 ut et rundskriv om forvaltningssamarbeidet mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Opplæringsloven gir unge og voksne etter nærmere regler rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå, rett til videregående opplæring, og rett til fornyet grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Opplæringen som gis innsatte er et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning etter gjennomført straff. Et overordnet prinsipp er at undervisning som er påbegynt i fengsel skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten i samfunnet, heter det blant annet i rundskrivet.

Samarbeid mellom fengsel og konfliktråd

I 2003 startet et forsøks- og utviklingsprosjekt med konfliktråd i fengsel. Initiativtakere til prosjektet var Arne Værland, konfliktrådsleder i Agder, Frank.T. Johansen, seksjonsleder for lukket avdeling ved Arendal fengsel og Ida Hydle, megler i konfliktråd og daværende professor ved Høgskolen i Arendal. Arbeidet resulterte i et fast samarbeid mellom konfliktrådet og fengslet og er nå en del av den vanlige tjenesten for innsatte ved fengslene i Kristiansand, Arendal og Evje. Tilsvarende samarbeid kom etterhvert i gang ved flere andre norske fengsler.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å løse konflikter. Virksomheten er regulert i konfliktrådsloven og tilhørende forskrift. Mer enn 90% av sakene som tas opp til megling fører til en avtale. Det megles både i straffesaker og i sivile saker. Prosjektet som omtales i rapporten viser hvordan konfliktråd kan benyttes i fengsel -som ledd i arbeidet med både praktisk og følelsesmessig å la den enkelte kunne komme videre i livet uten ny kriminalitet.

Konfliktrådet kan forberede innsatte på livet utenfor murene og ha en rehabiliterende rolle. Fremgangsmåten bryter med tenkningen om skyld og straff i et fengsel og kan derfor være nyttig som tilleggskunnskap for de ansatte. Selve samarbeidet mellom konfliktråd og fengsel krever ikke mye ressurser, men det trengs kunnskap om organisering, konfliktråd, kriminalomsorg og megling innenfor disse rammene. Denne kunnskapen finner man i Veileder for konfliktråd i fengsel.