Rusmiddelkunnskap for tilsatte i kriminalomsorgen

HÅNDBOK I RUSMIDDELKUNNSKAP: Kunnskap om tegn og symptomer på rusmiddelmisbruk har i lang tid vært etterspurt i kriminalomsorgen. I ei ny håndbok fra KRUS gis en innføring i rusmiddelkunnskap og arbeidet med kontroll i kriminalomsorgen. Boka er redigert av leder ved Fou-avdelingen på KRUS, Janne Helgesen. Illustrasjonsfoto fra håndboka.

En landsomfattende undersøkelse fra Fafo i 2004 viser at omkring seksti prosent av alle innsatte oppgir å ha et rusproblem før soning. Dette understreker behovet for kunnskap om rusproblematikk for de tilsatte i kriminalomsorgen – både for å forebygge kriminalitet, og for å redusere de problemer narkotika og annen rusmiddelbruk medfører for den enkelte og samfunnet. I ei ny håndbok fra KRUS ses det nærmere på rusmidler som alkohol, legemidler og narkotika, og kontrollen av disse i kriminalomsorgen.

Straffegjennomføringsloven stiller krav om at kriminalomsorgen skal forebygge ny kriminalitet, både gjennom kontrollvirksomhet og ved å tilrettelegge for at domfelte gjennom egen innsats skal kunne endre sin kriminelle atferd.

Helhetlig innfallsvinkel
I håndboka Rusmiddelkunnskap for tilsatte i kriminalomsorgen gis en helhetlig innfallsvinkel til rusproblematikken ved fengslene og friomsorgskontorene.

- Det er et mål at denne kunnskapen skal gjøre tilsatte og deres samarbeidspartnere bedre i stand til å ivareta innsatte og domfelte med rusproblemer, og på en best mulig måte drive narkotikakontroll, sier redaktør av boka, Fou-leder Janne Helgesen ved KRUS.

Artiklene – skrevet av Janne Helgesen, Ellen Ekhaugen, Terje Fredwall, Ole Johan Heir, Svein Pettersen, Espen Salvesen og Tore Råen – er delt i tre deler:

• Første del er en generell del. Håndboka gir først et historisk tilbakeblikk og ser så på dagens ituasjon med hensyn til rusmiddelproblematikk. Deretter gjennomgås lovverk og retningslinjer som regulerer narkotikamisbruk generelt og straffegjennomføringslovens bestemmelser som er relevante i forhold til narkotikakontroll. Videre rettes fokus mot etiske problemstillinger, tilsattes holdninger og behovet for å møte rusmisbrukeren på en profesjonell og innsiktsfull måte, før det tas opp utfordringer knyttet til arbeid med motivasjon og rehabilitering.
• Andre del gir grunnleggende kunnskap om rusmidler, slik som stoffgrupper, virkninger og bruk. Denne kunnskapen er av vesentlig betydning for å vite hvordan stoffer virker i kroppen og hvordan tilsatte kan kjenne igjen ulike tegn og symptomer på rusmisbruk. Denne delen er tidvis detaljert og kan ifølge forfatterne benyttes som et oppslagsverk for tilsatte i kriminalomsorgen som ønsker å lære mer om de ulike stoffgruppene.
• Tredje del tar for seg temaene kontroll og tester i kriminalomsorgen. Kapitlene her er på den måten mer å betrakte som en håndbok i hvordan tilsatte skal nærme seg dette feltet.

Skritt mot bredere innsikt
- At de tilsatte på ulike nivåer skaffer seg økt kunnskap om rusmiddelkontroll, er ett skritt mot bredere innsikt, noe som gjennom praktisk trening vil gi økt handlingskompetanse. Samtidig er kjennskap til rusforebyggende arbeid minst like viktig for å få en helhetlig forståelse av personen som bruker rusmidler. Det er brukeren som selv er spesialist på eget liv og som har mulighet for å skape varig endring. Videre er det av grunnleggende betydning at det på systemnivå etableres gode samarbeidsrutiner, med interne så vel som eksterne samarbeidspartnere. Det er et ledelsesansvar å legge forholdene til rette slik at de tilsatte får mulighet til å tilegne seg slik kunnskap, og for at systemer for slikt samarbeid tilrettelegges, heter det i håndboka.

Les håndboka i sin helhet:

• Rusmiddelkunnskap for tilsatte i kriminalomsorgen. Janne Helgesen (red.), Ellen Ekhaugen, Terje Fredwall, Ole Johan Heir, Svein Pettersen, Espen Salvesen og Tore Råen. Håndbok-serien nr 2. Oslo: KRUS, 2006

KORT OM NARKOTIKABEKJEMPELSEN I KRIMINALOMSORGEN: All bruk, besittelse og omsetning av narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. Begrepet ’narkotika’ er i Norge et juridisk begrep og omfatter de stoffer som lovgiver til enhver tid har fastlagt som narkotika. Straffegjennomføringsloven har en rekke bestemmelser om kontrolltiltak for å avdekke innsmugling, omsetning og bruk av narkotika i fengsler, men også tilsvarende regler for kontroll og bekjempelse av rusmiddelmisbruk blant domfelte under kontroll av friomsorgen. Kontrollreglene har sin begrunnelse i Straffegjennomføringsloven §§ 2 og 3. Av straffegjennomføringsloven § 2 fremgår det at ett av kriminalomsorgens formål er å forebygge og forhindre ny kriminalitet. Som også vist ovenfor, er all bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer straffbart. Brudd på dette er kriminalitet, som skal bekjempes av kriminalomsorgen. Avdekker kriminalomsorgen handlinger som er omtalt i straffelovens bestemmelser, skal dette som hovedregel meldes til politiet. Da kan straffe- og legemiddellovens bestemmelser om narkotika komme til anvendelse. Etter retningslinjene til straffegjennomføringsloven pkt. 3.43 kan imidlertid besittelse av små mengder eller bruk av narkotika møtes med reaksjon av kriminalomsorgen. Av straffegjennomføringsloven § 3 fremgår det at gjennomføringen av reaksjonen skal være sikkerhetsmessig forsvarlig. § 3 pålegger også kriminalomsorgen å legge forholdene til rette for at de innsatte og domfelte skal kunne skape seg en kriminalitetsfri tilværelse. Dette gjøres ved bruk av rehabiliterende tiltak. Justissektoren og helsesektoren forsterket i august 2006 samarbeidet for å gi rusmisbrukere bedre oppfølging under og etter soning. I et rundskriv fra Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gis retningslinjer for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige. Rundskrivet skal klargjøre ansvarsfordelingen for rusmiddelavhengige, styrke samarbeidet mellom tjenestene, og bidra til bedre samarbeidsløsninger, felles planer eller avtaler regionalt og lokalt. Rusmisbrukere som tidligere ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kriminelle handlinger, kan fra 1. januar 2006 dømmes til å følge et rehabiliteringsprogram. Prøveordningen Narkotikaprogram med domstolskontroll innebærer at rusmisbrukere kan dømmes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom. Dersom ordningen ikke hadde blitt igangsatt, ville målgruppen fått ubetinget fengselsstraff. Det er etablert dagsenter i Oslo og Bergen. Enkelte innsatte har behov for behandling, botrening eller arbeidstrening som ikke kan gis i et fengsel. Straffegjennomføringsloven §12 åpner derfor adgang for at disse i enkelte tilfeller kan gjennomføre straffen i en institusjon som ikke hører inn under kriminalomsorgen. Dette gjelder særlig personer med rusmiddelproblemer. Det er et klart mål at flere innsatte rusmiddelbrukere skal overføres til rehabiliteringsinstitusjon.