Bilde: På vegne av rettsstaten tok lederne av de fire statsmaktene imot Rettssikkerhetsprisen for 2020. Fra venstre: Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Norges Juristforbund.
Det er Norges Juristforbund som står bak prisen. I begrunnelsen for tildelingen skriver juryen blant annet:
Det er som helhet at rettsstaten i sin håndtering av koronakrisen har vist at den i sum kan være større enn sine enkelte deler. Og det er som en vedvarende kritisk, men samspillende enhet den norske rettsstaten tildeles rettssikkerhetsprisen 2020.
En rekke eksempler på at rettsstatsmekanismer har – og ikke har – fungert, kunne vært trukket frem for å illustrere dette. Fra de mest inngripende lokale smitteforskrifter til Riksadvokatens tidlige advarsel mot å håndheve dem. Fra forslag om å kutte antall meddommere til retrett etter medial og faglig rettssikkerhetskritikk. Kriminalomsorgsdirektoratets snarinnkjøp av nettbrett til innsatte som i praksis ble isolert, for at de i alle fall skulle kunne møte familien via skjerm. Advokaters dugnadsgrupper for erfaringsdeling på Facebook og domstolenes strafferabattering for medvirkning til saksavvikling gjennom fjernmøter og samtykke til tilståelsesdom. Politiets bidrag til allmennopplæring i forsamlings- og demonstrasjonsfrihet i praksis. Medialt og sosialmedialt opplysningsarbeid. Høyesteretts understrekning av at smittevernbegrunnede rettighetsinngrep må vurderes konkret og at allmennhetens innsynsrett i opptak fra retten utvides når folket ikke kan være tilstede i salen grunnet smittefare. Noen nevnt, ingen glemt, men alle får ikke plass.
Om rettssikkerhetsprisen
Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven (Rettssikkerhetsprisen) skal tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
- Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
- Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.
- Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
- Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020
- Anine Kierulf (leder), ph.d, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, spesialrådgiver ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
- Anders Anundsen, advokat i Advokatfirmaet Lønnum DA, tidligere justisminister
- Eirin Eikefjord, jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende
- Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett
- Jon Wessel-Aas, partner/advokat (H) i advokatfirmaet Lund & Co DA, leder av Advokatforeningen
Tidligere vinnere av Rettssikkerhetsprisen
2019: Tor-Aksel Busch
2018: Nils Asbjørn Engstad
2017: Jan E. Helgesen
2016: Stiftelsen Lovdata
2015: Fahkra Salimi og Mira-senteret
2014: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett
2013: Asbjørn Kjønstad
2012: Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Oslo, Juss-Buss, Oslo, Jushjelpa i Midt-Norge, Trondheim, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge, Tromsø.
2011: Tore Sandberg
2010: Carsten Smith
2009: Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse
2008: Gatejuristen (Cathrine Moksnes)
2007: Trygve Lange-Nielsen
2006: Anders Bratholm
