
Planarbeid overfor innsatte og domfelte
Innsatte og domfelte med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Denne retten er hjemlet i blant annet pasientrettighetsloven, kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven.
Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal derfor så langt det er mulig, legge til rette for at samarbeidende etater skal kunne yte sine lovbestemte tjenester til domfelte og innsatte, og for at domfelte og varetektsinnsatte skal få del i tjenestene.
Samarbeid kan motvirke ny kriminalitet
Når løslatelse fra fengsel skal planlegges, er det særlig viktig at kriminalomsorgen samarbeider med andre etater om oppfølging i løslatelsesfasen, i friomsorgen og etter endt straff. Samarbeid med andre etater om arbeid, bolig, helsetjenester og sosiale tjenester vil ofte være avgjørende for å kunne motvirke ny kriminalitet.Det vil ofte være behov for å samordne kriminalomsorgens framtidsplan for selve straffegjennomføringen med Individuell plan, planverk innenfor NAV, opplæringsplan etc.
Prosjektene
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har etablert elleve prosjekter for perioden 20062007 hvor hensikten er å få til en bedre samordning av planarbeidet. Hensikten er at flere innsatte og domfelte som har behov for og ønsker det, skal ha en helhetlig plan under straffegjennomføring der vekten spesielt legges på overgangen til frihet. I fengslene er det særlig behov for å planlegge løslatelsen og styrke samarbeidet mellom etatene i løslatelsesfasen.Det er et mål at innsatte, som har en plan i flere etater, skal få samordnet planarbeidet. For innsatte som ikke har individuell plan, er det et mål å lage en plan for dem som har behov for og rett til denne.
Prosjektene har et todelt mål:
- å utvikle gode rutiner for å samordne de ulike etatenes planarbeid.
- å avdekke hindringer i samarbeidet og søke å løse disse.
Prosjektene blir prosessevaluert av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).


Skriv ut artikkel
