Pårørende får dårligere helse

Årlig berøres over 50 000 mennesker av at noen i nær familie fengsles. I den landsomfattende undersøkelsen 'Helse og livskvalitet blant fangers pårørende', utført av Foreningen for fangers pårørende (FFP), er 333 av disse pårørende blitt spurt. Det er ikke tidligere gjort liknende undersøkelser om pårørendes situasjon i Norge.

I undersøkelsen, som blir presentert på en konferanse om pårørendes helse og livskvalitet i dag, kommer det frem at over halvparten av de pårørende har vært sykemeldt etter at én i familien ble fengslet. Mer enn én av fire som hadde lønnsinntekt før fengslingen, har gått over til å motta sosialhjelp eller trygd. I alt 33 prosent av de pårørende har fått dårligere økonomi som en følge av fengslingen. Blant ektefeller er tallet 87 prosent. Daglig leder i FFP, Hanne Hamsund, understreker at det er et problem at ektefeller med barn ikke regnes som enslige forsørger når den andre parten fengsles. - De mister dermed muligheten til økonomiske støtteordninger, sier hun.

Hele 75 prosent av de pårørende i undersøkelsen rapporterer forverring av enkelte helseplager etter fengslingen. En tredjedel av de pårørende svarer at de bruker mer medisiner enn før. Seks av ti har hatt symptomer på psykiske lidelser som angst og depresjon. Nær halvparten av de pårørende i undersøkelsen er mer plaget av hodepine, nakkesmerter, muskelsmerter og svimmelhet enn før fengslingen. Mange har magesmerter, og 65 prosent har hatt økte søvnproblemer etter at de ble pårørende. Undersøkelsen viser at desto nærmere relasjonen er til den innsatte, jo høyere er graden av dårligere helse. - Samlivspartnere og foreldre til innsatte er de gruppene som i størst grad opplever helseendringer. Blant de som er gift med en innsatt har hele 74 % fått dårligere helse, sier forsker Anne Berit Sandvik, som har arbeidet med undersøkelsen.

Undersøkelsen viser at hele 44 prosent av barna som har foreldre i fengsel, har fått dårligere helse. Flere av barna sliter med søvnproblemer. Mange viser også atferdsendringer som er typiske for barn i krise. Noen blir stille og innesluttet, andre blir lett oppspilte, aggressive og havner lett i konflikter. - Dette kan skape vansker for barna både sosialt og i forhold til skole og læring. Vi vet ikke nok om langtidsvirkningene for disse barna, men vi er bekymret for hvordan dette kan påvirke barna på sikt, sier Hanne Hamsund. - Vi ser at en stor andel av de som har fått dårligere helse også har fått forverret økonomi. De isolerer seg og føler seg i større grad fordømt av omgivelsene enn de som ikke har fått dårligere helse. Det er viktig at hjelpeapparatet og helsevesenet er kjent med de ulike belastningene pårørende opplever, sier Anne Berit Sandvik og viser til at flere pårørende i undersøkelsen mener hjelpeapparatet har for lite kunnskap om deres situasjon.

Mange pårørende i undersøkelsen opplever at de ikke blir sett av kriminalomsorgen, og mange etterlyser bedre kontaktmuligheter med det fengslede familiemedlemmet. Hele 84 prosent savner å ha større anledning til å diskutere hverdagsproblemer med den innsatte. Normalt får pårørende besøke den innsatte kun én time i uka. Dette tilsvarer to døgn og fire timer på et helt år.

- Undersøkelsen viser at det er klare sammenhenger mellom de ulike belastningsfaktorene en fengsling medfører for pårørende og deres helse. Dette må tas på alvor. Det er fullt mulig å gjøre endringer som kan bedre de pårørendes situasjon, sier Hanne Hamsund og trekker frem tre slike forbedringsforslag:

• Kriminalomsorgen må legge bedre til rette for kontakt mellom innsatte og pårørende.
• Pårørende må få bedre økonomiske rettigheter. Pårørende som har barn med den innsatte må få rettigheter som enslige forsørgere.
• Hjelpeapparat, helsevesen og kriminalomsorg må få økt kunnskap om pårørendes situasjon.

Justisminister Knut Storberget deltar selv på dagens konferanse i Sandnes om pårørendes helse og livskvalitet. Han fremhever at kontakt med familie og et positivt sosialt nettverk er svært viktig for rehabiliteringen av innsatte: - Regjeringen vil ha et fleksibelt fengselssystem som klarer å møte pårørende med respekt og ivareta dem på en god måte. I den kommende stortingsmeldingen om kriminalomsorgen vil vi også se på mulighetene for å styrke alternativene til fengsel slik at innsatte skal kunne bedre kontakten med sine nærmeste. Denne undersøkelsen som FFP nå presenterer, vil være et nyttig materiale i dette arbeidet, og jeg er svært glad for at foreningen har sagt seg villig til å komme med innspill til meldingen, sier Storberget til kriminalomsorgen.no.