På vei til egen bolig i Rogaland

BOSETTING VED LØSLATELSE: Regjeringen og Kommunenes sentralforbund (KS) inngikk 7. september 2005 en avtale om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Samtidig undertegnet Justisdepartementet og KS en avtale om bosetting ved løslatelse fra fengsel. I denne avtalen understrekes behovet for å styrke samarbeidet mellom kommune og kriminalomsorg. Målet er at kommunene og kriminalomsorgen lokalt samarbeider om bosetting av løslatte fra fengsel.

Alle innsatte som gjennomfører fengselsstraff i Norge, skal tilbake til et liv ute i samfunnet. Kriminalomsorgen arbeider derfor for at alle domfelte ved løslatelse skal ha et apparat rundt seg, et tilbud som gir dem noe fast å komme ut til – som en jobb, en utdanning, en bolig og et positivt sosialt nettverk.

- Det å ha et godt sted å bo og en økonomi til å leve av etter løslatelse, er viktig for videre rehabilitering og muligheten til å kunne leve et liv uten å begå nye straffbare handlinger.

Det sier rådgiver Jorunn Molvær i Kriminalomsorgen region sørvest.

Nylig inngikk kriminalomsorgen og tolv Rogalandskommuner en samarbeidsavtale som skal bidra til å skape trygge og gode boforhold for domfelte og varetekstinnsatte. Avtalen legger særlig vekt på domfelte som løslates fra fengsel eller som gjennomfører straff i regi av friomsorgskontorene.

I rapporten Løslatt og hjemløs viser Byggforsk/NIBR og Kriminalomsorgens utdanningssenter at to tredeler av alle innsatte er bostedsløse to måneder eller mindre før løslatelsen. Rapporten bekrefter samtidig at varetektsinnsatte er i en verre situasjon enn domfelte: 37 prosent av domfelte og 17 prosent av varetektsinnsatte oppgir at de har egen bolig ved løslatelsen. Videre oppgir nesten en tredel av dem som har to måneder eller mindre igjen av fengselsoppholdet at de skal bo i midlertidig tilbud, eller at de ikke vet hvor de skal bo. Én av fire sier at de skal bo hos andre. - Tallene gir grunnlag for en sterk bekymring når det gjelder domfeltes muligheter for rehabilitering og til å kunne leve et liv uten å begå nye, straffbare forhold etter endt straffegjennomføring, sier Jorunn Molvær og peker på at boligmangel kan forsterke andre typer problemer som mange domfelte sliter med: rusmiddelavhengighet, psykiske vansker, mulighet for lønnet arbeid, skolegang og å opprettholde vanlig sosial omgang med familie og venner: - Det er derfor viktig at livet etter endt soning forberedes på et tidlig tidspunkt, mener hun.

Høsten 2005 inngikk Justisdepartementet og Kommunenes sentralforbund en avtale om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I avtalen understrekes behovet for å styrke samarbeidet mellom kommune og kriminalomsorgen, men det gjøres samtidig klart at det er frivillig for kommunene å inngå avtale om bosetting av løslatte.

Samarbeidsavtalen som nå er inngått i Rogaland, gir klare føringer for hvordan arbeidet skal tilrettelegges mellom kriminalomsorgen og den aktuelle kommunen som er ansvarlig for å skaffe til veie botilbud ved løslatelse.

I avtalen heter det blant annet:

Kriminalomsorgen

• skal kartlegge behovet for bolig og annen bistand for domfelte og varetektsinnsatte. Dette må gjøres så snart som mulig etter innsettelse i fengsel eller etter iverksetting av annen straffereaksjon som gjennomføres i regi av friomsorgen.
• skal sammen med den domfelte inngå samarbeid med sosialtjenesten i hjemkommunen med henblikk på et helhetlig bolig- og bistandstilbud som er individuelt tilrettelagt.
• skal bidra til en samordnet innsats for å forebygge ny kriminalitet ved å presentere domfeltes behov for bolig og annen bistand for hjemkommunen i god tid før løslatelse.
• skal bidra til å etablere gode samarbeidsrutiner mellom kriminalomsorgen og kommunene.
• har ansvar for oppfølging av domfelte så lenge domfelte er under straffegjennomføring.
• skal sørge for at denne avtalen er kjent i hele organisasjonen.

Kommunen

• skal inngå i et forpliktende samarbeid med kriminalomsorgen for videre arbeid når sosialtjenesten mottar henvendelse fra kriminalomsorgen om domfeltes eller varetektsinnsattes behov for bolig og annen bistand.
• skal arbeide for en helhetlig bistand gjennom boligetablering, tjenesteyting, økonomisk rådgiving og eventuelt oppfølging i bolig. Tilbudet som gis må være individuelt tilrettelagt for at domfelte skal kunne nyttiggjøre seg de tilbudene som gis over tid. Et helhetlig tilbud skal kunne bidra til å forebygge nye straffbare handlinger.
• skal vurdere behov for å etablere ansvarsgrupper og følge opp domfelte så lenge det vurderes å være behov for slik bistand.
• skal bidra til å etablere gode samarbeidsrutiner med de ulike fengslene og friomsorgskontorene i kriminalomsorgen.
• har ansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan dersom domfelte har behov for langvarige og koordinerte tjenester.
• skal sørge for at denne avtalen er kjent i hele organisasjonen.

Ståle Olsen, som er underdirektør ved Åna fengsel på Nærbø, forteller at fengslene i lang tid har arbeidet målbevisst med å forberede innsattes løslatelse. I mange tilfeller har det imidlertid vist seg vanskelig å få tilstrekkelig forståelse og bistand fra hjemkommunen når det nærmer seg løslatelsestidspunktet. - Den avtalen som nå er inngått er derfor av stor betydning. Den gir gjensidig forpliktelse mellom kriminalomsorgen og de viktigste samarbeidende kommunene i fylket. Jeg ser på avtalen som en milepæl for arbeidet med å få til en god og hensiktsmessig overgang mellom soning og livet etterpå, sier hun. I Rogaland er det etablert en styringsgruppe, bestående av representanter for kriminalomsorgen, kommunene og Husbanken, som vil følge nøye med på hvordan det lokale samarbeidet utvikler seg. Styringsgruppa har også fått i oppgave å sette i gang tiltak dersom den finner behov for det. - Vårt ambisiøse mål er at det gjennom en god organisering av samarbeidet er lagt til rette for at domfelte kan få tilbud om bolig i samsvar med det regjeringens handlingsplan legger opp til, sier rådgiver Jorunn Molvær i Kriminalomsorgen region sørvest.

ÅNA FENGSEL: Åna fengsel er ett av fengslene i Rogaland som har inngått en samarbeidsavtale med kommunene om bosetting ved løslatelse. Fengselet har ordinær kapasitet på 219 plasser og er med det én av landets største enheter. - Jeg ser på avtalen som en milepæl for arbeidet med å få til en god og hensiktsmessig overgang mellom soning og livet etterpå, sier underdirektør Ståle Olsen.