Overføring til fortsatt straffegjennomføring i utlandet

Overføring til fortsatt straffegjennomføring i utlandet

Utgangspunktet i internasjonal strafferett er at straff skal fullbyrdes i den stat hvor dommen er avsagt. Imidlertid kan rehabiliteringshensyn og sosiale forhold gjøre det hensiktsmessig å overføre domfelte til fortsatt straffegjennomføring i vedkommendes hjemland.
Overføring til fortsatt straffegjennomføring i annet land kan skje i medhold av ulike hjemmelsgrunnlag. Det skilles mellom overføring med og uten den domfeltes samtykke.

Grunnlag for overføring på frivillig basis

  1. Den europeiske konvensjonen av 21. mars 1983 om overføring av domfelte
  2. Bilateral avtale
    Norge har inngått en bilateral overføringsavtale med Thailand.
  3. Overføring når det ikke foreligger avtale (ad hoc)
    Lov om overføring av domfelte § 13 gir hjemmel for å søke overføring til andre land enn de som omfattes av ovennevnte grunnlag dersom det foreligger særlige grunner til dette.

Grunnlag for overføring uavhengig av domfeltes samtykke

  1. Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer av 1963
  2. Tilleggsprotokoll av 18. desember 1997 til den europeiske overføringskonvensjonen
    Liste over stater som har ratifisert tilleggsprotokollen
  3. Schengen-avtalen artikkel 68
I Rundskriv G-2/2007 fra Justis- og politidepartementet angis det nærmere rutiner for behandling av saker vedrørende overføring til fortsatt straffegjennomføring i utlandet. Dette gjøres for å sikre en rask og effektiv saksgang i saker om overføring. Rundskrivet sier videre at kriminalomsorgen skal prioritere og intensivere arbeidet med å få domfelte overført til fortsatt straffegjennomføring i sine respektive hjemland i de tilfeller der lovgivning og internasjonalt avtaleverk åpner for dette.