Kriminalomsorgen har utviklet et nytt strategidokument for kommunikasjonsvirksomheten i perioden 2006-2007. Her løftes åpenhet, synliggjøring, proaktivitet og tilgjengelighet frem som viktige temaer.
Kriminalomsorgen gjennomfører straffereaksjoner mot enkeltindivider og er omfattet av særlig interesse fra pårørende, media, myndigheter og publikum. For å møte disse utfordringene, skal kriminalomsorgen vise størst mulig åpenhet innenfor de rammene lovverket setter.
- Vi skal praktisere meroffentlighet. Vi skal utvikle en kommunikasjonskultur som bygger på tilgjengelighet, troverdighet og aktiv holdning, og vi skal bidra til økt kunnskap om etatens arbeid og ansvarsområde, heter det i Kriminalomsorgens kommunikasjonsstrategi for 2006-2007.
Det er første gang kriminalomsorgen samler og gir felles nasjonale føringer for sin kommunikasjonsvirksomhet. Målet er å gjøre etaten mer:
Sommeren 2005 gjennomførte TNS Gallup på oppdrag fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet en undersøkelse av kriminalomsorgens omdømme i Norge. 1008 personer ble i perioden 3.-9. juni intervjuet om holdninger til og oppfatninger av kriminalomsorgens arbeid.
Nær 58 prosent av befolkningen mente at kriminalomsorgen løste sine samfunnsoppgaver på en tilfredsstillende eller nokså tilfredsstillende måte, 8 prosent sa seg godt eller svært godt fornøyd, mens 22 prosent var lite eller svært lite tilfreds med etatens arbeid. Samtidig sa seks av ti nordmenn at de ønsket mer vekt på innholdet i straffegjennomføringen. Svarene ble gitt etter at de først hadde fått presentert etatens målsetting: "Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster".
Undersøkelsen viser imidlertid at 42 prosent av de spurte ikke kunne angi hvilke samfunnsoppgaver kriminalomsorgen utfører, før de var blitt orientert om denne målsettingen.
Aktiv kommunikasjon
- Dette gir viktige signaler om behovet for en mer tydelig og aktiv kommunikasjonsvirksomhet fra kriminalomsorgen. Omdømmet vårt er positivt, og folk flest har tiltro til at vi utfører oppgavene våre på en god måte. Samtidig bekrefter undersøkelsen det inntrykket vi selv har, nemlig at vi behøver å synliggjøre arbeidet vårt mer aktivt i det offentlige rom, sier ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, som er glad for at etaten nå for første gang har fått en felles, nasjonal kommunikasjonsstrategi:
- Som samfunnets straffegjennomføringsapparat er vi i kriminalomsorgen avhengig av tillit hos publikum og et godt samarbeid med pårørende, interesseorganisasjoner, politi, domstoler og forvaltningen for å kunne lykkes med våre oppgaver. God kriminalomsorg oppstår i det vi finner den rette balansen mellom samfunnets sikkerhet og individuelle utviklingsmuligheter, og det er vårt ansvar å bidra til at den offentlige debatten i størst mulig grad er preget av åpenhet og kunnskap om disse vanskelige avveiningene. En samordnet kommunikasjonsvirksomhet er ett av virkemidlene vi bruker for å nå dette målet, skriver hun i forordet til strategien.
Les strategien:
Kriminalomsorgen gjennomfører straffereaksjoner mot enkeltindivider og er omfattet av særlig interesse fra pårørende, media, myndigheter og publikum. For å møte disse utfordringene, skal kriminalomsorgen vise størst mulig åpenhet innenfor de rammene lovverket setter.
- Vi skal praktisere meroffentlighet. Vi skal utvikle en kommunikasjonskultur som bygger på tilgjengelighet, troverdighet og aktiv holdning, og vi skal bidra til økt kunnskap om etatens arbeid og ansvarsområde, heter det i Kriminalomsorgens kommunikasjonsstrategi for 2006-2007.
Det er første gang kriminalomsorgen samler og gir felles nasjonale føringer for sin kommunikasjonsvirksomhet. Målet er å gjøre etaten mer:
- åpen, synlig og tilgjengelig
- helhetlig og samordnet i sin kommunikasjon
- bevisst på hvordan man bruker informasjon og kommunikasjon som virkemiddel
- tydelig på roller, ansvar og prinsipper.
Sommeren 2005 gjennomførte TNS Gallup på oppdrag fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet en undersøkelse av kriminalomsorgens omdømme i Norge. 1008 personer ble i perioden 3.-9. juni intervjuet om holdninger til og oppfatninger av kriminalomsorgens arbeid.
Nær 58 prosent av befolkningen mente at kriminalomsorgen løste sine samfunnsoppgaver på en tilfredsstillende eller nokså tilfredsstillende måte, 8 prosent sa seg godt eller svært godt fornøyd, mens 22 prosent var lite eller svært lite tilfreds med etatens arbeid. Samtidig sa seks av ti nordmenn at de ønsket mer vekt på innholdet i straffegjennomføringen. Svarene ble gitt etter at de først hadde fått presentert etatens målsetting: "Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster".
Undersøkelsen viser imidlertid at 42 prosent av de spurte ikke kunne angi hvilke samfunnsoppgaver kriminalomsorgen utfører, før de var blitt orientert om denne målsettingen.
Aktiv kommunikasjon
- Dette gir viktige signaler om behovet for en mer tydelig og aktiv kommunikasjonsvirksomhet fra kriminalomsorgen. Omdømmet vårt er positivt, og folk flest har tiltro til at vi utfører oppgavene våre på en god måte. Samtidig bekrefter undersøkelsen det inntrykket vi selv har, nemlig at vi behøver å synliggjøre arbeidet vårt mer aktivt i det offentlige rom, sier ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, som er glad for at etaten nå for første gang har fått en felles, nasjonal kommunikasjonsstrategi:
- Som samfunnets straffegjennomføringsapparat er vi i kriminalomsorgen avhengig av tillit hos publikum og et godt samarbeid med pårørende, interesseorganisasjoner, politi, domstoler og forvaltningen for å kunne lykkes med våre oppgaver. God kriminalomsorg oppstår i det vi finner den rette balansen mellom samfunnets sikkerhet og individuelle utviklingsmuligheter, og det er vårt ansvar å bidra til at den offentlige debatten i størst mulig grad er preget av åpenhet og kunnskap om disse vanskelige avveiningene. En samordnet kommunikasjonsvirksomhet er ett av virkemidlene vi bruker for å nå dette målet, skriver hun i forordet til strategien.
Les strategien:



Skriv ut artikkel
