Ny bok: Hva synes folk om straffenivået?

Et bredt utvalg av mennesker ble spurt om hvilken straff de tror en domstol ville gitt for en rekke ulike lovbrudd og hvilken straff de selv mente de dømte burde få. Forskningsmaterialet viser at det faktiske straffenivået og den straffen de selv ville gitt, samsvarer godt. Ikke i noen av straffesakene ville deltakerne i undersøkelsen selv gitt strengere straffer enn det faktiske straffenivået. De spurte foreslo faktisk lavere straffer for enkelte lovbrudd som heroinsmugling, bankunderslag og partnervold, og var altså i mindre grad innstilt på å gi fengselsstraff enn det domstolene er. I samtaler uttrykte de spurte misnøye med et for lavt straffenivå, men endte selv opp med å «dømme» likt eller mildere en domstolene.

En tidligere dansk undersøkelse ledet av Professor i rettssosiologi, Flemming Balvig viser noe av det samme; at befolkningen har lav kunnskap om det faktiske straffenivået og undervurderer domstolens strenghet. Her kom det også tydelig frem at mer kunnskap om konkrete forhold i en sak, ga mindre tilbøyelighet hos befolkningen til å innta holdninger om at fengselsstraffene bør skjerpes.

I undersøkelsen til Olaussen undervurderte folk straffenivået særlig for voldshandlinger som gatevold, partnervold og voldtekt. Olaussen mener at denne forskningen viser at folk generelt mangler kunnskap om straffenivået, og at dette bør gi grunnlag for en fornyet og informert diskusjon om straffenivået i Norge.