Norske fengsler er smekkfulle

Kronikken ble publisert i Aftenposten mandag 27. juli 2015 og gjengis her:

Om få uker setter de første domfelte fra Norge seg på flyet for å sone sin straff i nederlandsk fengsel. Det kan bli et skritt i retning av å styrke norsk kriminalomsorg.

Stortinget vedtok i juni Regjeringens forslag om at Norge fra 1. september skal leie Norgerhaven fengsel i Nederland (bildet), i første omgang for tre år og med mulighet til å forlenge avtalen i inntil to år.

Bakteppet er alt annet enn oppløftende: Norske fengsler er smekkfulle, og i øyeblikket venter omkring 1100 personer på å få sone sine dommer. Dette er uheldig for samfunnet, for ofrene og for den domfelte som får satt sitt liv på vent fordi han ikke får gjort seg ferdig med saken.

Og mest av alt mangler vi fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå, som brukes til både varetekt og soning av dommer.

Fulle hus overalt
De fulle fengslene fører også til at kriminalomsorgen sliter med å stille tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet. Hver eneste dag bruker kriminalomsorgen mye tid på å få denne «kabalen» til å gå opp – og den går ikke opp.

Mangelen på varetektsplasser fører også til at arrestanter blir sittende lengre i politiarresten enn hva loven tillater, og i noen tilfeller må de løslates på grunn av mangel på plasser i fengslene.

Politiarresten er ikke beregnet for lengre opphold, og Norge har gjentatte ganger fått kritikk fra det internasjonale samfunn fordi vi lar mennesker sitte der for lenge.

Vi ser altså at mangelen på fengselsplasser forplanter seg gjennom systemet, fra politiarrest til varetekt til soningskø. Men den får også betydning for hverdagen i norske fengsler – både for innsatte og tilsatte.

Høyt belegg gir mindre fleksibilitet til å ha «rett mann på rett sted». På grunn av mangel på fengselsplasser på høyt sikkerhetsnivå, overfører vi i dag flere mer krevende innsatte til fengsler med lavt sikkerhetsnivå enn før. Samtidig blir muligheten til å finne individuelle løsninger dårligere.

Kriminalitet skal forebygges
Rehabilitering og motivasjon til å endre adferd er sentralt i norsk kriminalomsorg, og viktig for å nå vårt mål om å forebygge ny kriminalitet. Lavere belegg i fengslene vil gjøre oss i stand til å lykkes enda bedre med vårt samfunnsoppdrag.

Å arbeide med gjennomføring av straff er et krevende oppdrag, fylt av dilemmaer, der vi skal ivareta både en kontrollfunksjon og en hjelpefunksjon.

Kriminalomsorgen har kompetente og engasjerte medarbeidere, og det er all grunn til å berømme dem for en helhjertet innsats under til dels meget krevende arbeidsforhold.

Lavere belegg vil også være et bidrag til et bedre arbeidsmiljø for de ansatte i fengslene, og det fortjener de. Sagt på en annen måte: Klarer vi å senke belegget i fengslene, er det et bidrag til å styrke både innholdet og arbeidsmiljøet i straffegjennomføringen.

Følger norsk lov
Hva kan så fengselet i Nederland bidra med?

Norgerhaven er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, og det er altså fengselsplasser av denne typen vi mangler aller mest. Fengselet rommer 242 innsatte, og er dermed stort etter norsk målestokk. Som sammenligning kan nevnes at vi i Norge pr. i dag har 3809 fengselsplasser.

Norgerhaven vil gi oss en rask og påkrevet økning i antall fengselsplasser, og kan dermed gi et godt bidrag til å løse problemene beskrevet over. Og like viktig: Straffegjennomføringen i Nederland skjer etter norsk lov, og de innsatte har dermed de samme rettigheter og plikter som innsatte i norske fengsler.

Innsatte i Norgerhaven skal ikke komme i en dårligere stilling enn om de hadde gjennomført straffen i Norge. At Norgerhaven drives etter norsk lov, understrekes også ved at fengselet ledes av en norsk fengselsleder og nestleder. Det er også nordmenn i andre nøkkelstillinger der.

Mange og gode muligheter
Helsetjenesten er fullt på høyde med det som tilbys i norske fengsler. Fengselet tilbyr gode muligheter for sysselsetting av innsatte, og de får også bedre muligheter til å trene enn hva de fleste norske fengsler kan by på.

Det vil også bli tilbudt diverse former for kurs, og fengselet har et godt bibliotek og mulighet til å praktisere ulike livssyn.

Norgerhaven er dessuten i god teknisk stand, og det er mer enn hva man kan si om en del av den bygningsmassen som i dag brukes til fengsler i Norge. Vi snakker altså ikke om et «B-fengsel», slik enkelte har forsøkt å fremstille det som.

Mannlige innsatte
Hvem er det så som skal gjennomføre straff i Nederland? Jo, mannlige domfelte med dommer over en viss lengde, som ikke har permisjoner og som har en viss tid igjen til antatt løslatelse.

Kvinner skal ikke til Nederland, heller ikke varetektsinnsatte, forvaringsdømte, innsatte som er syke eller under legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Innsatte som har regelmessig besøk av barn eller rett til opplæring, kan bare overføres til Nederland dersom de selv ønsker det.

Det er grunn til å understreke at Norgerhaven fengsel ikke finansieres ved at kriminalomsorgen i Norge skal spare enda mer enn det som allerede er gjort – det finansieres med «friske penger».

Noen har foreslått at man i stedet for å bruke penger i Nederland bør bruke dem på blant annet flere plasser for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, prosjektering av nye fengsler og plasser ved narkotikaprogram med domstolskontroll.

Forslagene er i seg selv gode, men de gir ikke den samme raske effekt som Nederland der det behøves mest, nemlig å skaffe flere fengselsplasser på høyt sikkerhetsnivå. Fordelen med Nederland-løsningen er altså at vi får flere fengselsplasser på høyt sikkerhetsnivå, og at vi får dem nå.

Et tidsbegrenset prosjekt
Når de første charterflyene med innsatte snart tar av til Nederland, er det viktig at vi også holder trykket oppe her hjemme og får i gang den byggingen av nye fengselsplasser som har vært påkrevet i en årrekke.

Å leie fengselet i Nederland er et tidsbegrenset prosjekt, og vi må bruke leietiden til å få på plass andre og mer permanente løsninger.