Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Når domfelte blir en samfunnsressurs

Det var store og omfattende spørsmål som ble drøftet på KRÅDs første jubileumsseminar i 2005: Hvordan hindre tilbakefall? Hva kan få domfelte og rusmisbrukere til å bli en ressurs for samfunnet? Og hva mener de straffedømte selv om dette? For å belyse disse problemstillingene hadde KRÅD fått med seg fire innledere fra tiltak som har god erfaring med arbeid blant innsatte.

KRIS
KRIS, Kriminellas Revansch i Samhället, ble etablert i Stockholm i 1997 for å fungere som et støttende nettverk for personer som vil legge et kriminelt og misbrukende liv bak seg. Organisasjonen har i dag 5300 medlemmer fordelt på 28 lokalforeninger, og har allerede startet virksomhet i Danmark, Litauen og Finland. Det svenske kongeparet har vist stor interesse for arbeidet og er i dag æresmedlemmer i KRIS, som i 1999 fikk prisen "Verdens beste kriminalitetsforebyggende tiltak" av The International Society of Crime Prevention Practitioners.

På KRÅDs jubileumsseminar presenterte leder Christer Karlsen en organisasjon som gjennom besøksvirksomhet, fadderordninger og kameratslig støtte, tar sikte på å være til stede for medlemmene "24 timer i døgnet". Grunnidéen er at en kameratforening med medlemmer, som selv har erfaring med kriminalitet og misbruk, har en unik mulighet til å hjelpe hverandre med å bryte med tidligere livsstil. KRIS drives etter verdibegrepene Hederlighet, Stoffrihet, Kameratskap og Solidaritet og har i løpet av sine åtte år bygd opp en rekke aktiviteter. Det drives visitasjonstjeneste i fengslene, det arrangeres forelesninger og informasjonsmøter på skoler - og ikke minst: de innsatte får tilbud om å ha fadder etter løslatelse.

Samtlige foreninger har et lokale som virksomheten utgår fra og som medlemmene er velkommen til å bruke. I disse lokalene drives det sosiale aktiviteter, slik som kafé, datarom, biljard og arbeidstrening. Det er obligatorisk for alle medlemmene å gjennomføre programmet "Kriminalitet som livsstil", og det gis tilbud om å delta i et såkalt konsekvensbeskrivelsesprogram. Dette konsekvensbeskrivelsesprogrammet ble etablert i 1998, retter seg mot ungdom opp til 20 år som har begått kriminelle handlinger, og rekrutteringen skjer i samarbeid med sosialtjenesten.

Wayback
I Norge driver søsterorganisasjonen Wayback (tidligere 'Livet etter soning') et lignende tilbud. Wayback, som i dag har seks ansatte, ble dannet av innsatte i Oslo fengsel i 2002 som et sosialt nettverkstilbud for straffedømte som ønsker en rusfri og lovlydig tilværelse. Målsettingen er at tidligere domfelte skal integreres i samfunnet og arbeidslivet og leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk:

- Samfunnet må inn i fengslet, og fangene må ut i samfunnet, poengterte leder Ole L. Andersen, som betonte viktigheten av å gi de tidligere innsatte et miljø der de er trygge og kan fungere: Målet er at vi kan motivere noen, som igjen kan motivere andre, til et kriminalitetsfritt liv, sa han.

Tyrilistiftelsen
Tyrilistiftelsen ble startet med etableringen av Tyrilikollektivet i 1989 og har i dag sju ulike behandlingsenheter. Én av disse er Stifinner'n, som ble opprettet etter at Justisdepartementet og Sosialdepartementet på begynnelsen av nittitallet understreket nødvendigheten av å gjøre noe for de mange innsatte med rusproblemer. Initiativet førte til at Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen i 1992 gikk sammen om et prøveprosjekt der målet var å redusere tilbakefall for de innsatte som ble tatt inn i kontraktsavdelingen. Arbeidet ga gode resultater, og i 1996 ble Stifinner'n etablert som fast samarbeidstiltak.

Målgruppen for Stifinner'n er innsatte i norske fengsler som har et rusproblem og som ønsker å skape endring i eget liv. Behandlingen går over åtte måneder, retter seg mot menn og inkluderer alle dommer, bortsett fra sedelighet.

På KRÅDs jubileumsseminar fremhevet Tore Rokkan, som til daglig arbeider ved FoU-avdelingen på Tyrili, nødvendigheten av å skille mellom gjerningsmann og handlinger. Å arbeide med rusmisbruk innebærer her å ta hensyn til de individuelle prosessene i ulike kontekster. For, som han uttrykte det: "Det er viktig å se mennesket bak avhengigheten".

Han fremhevet videre at rusreformen, som trådte i kraft 1. januar 2004, har bidratt til enkelte endringer for Tyrili. Leger og psykiatere er blant annet i økende grad blitt henvisende instans, og flere elever får nå legemiddelassistert behandling enn tidligere.

Brotts-brytet
Lena Sanden presenterte programmet Brotts-brytet, som ble oversatt til norsk i 2004. De ti siste årene har programmet hatt en jevn utviklingsprosess hvor det er tatt hensyn til erfaringer fra praktisk klientarbeid og forskning. Programmets kognitive innretning er forsterket, men Brotts-brytets kjerne, struktur og innhold er opprettholdt.

Metodisk og innholdsmessig er Brotts-brytet påvirket av kognitiv teori, som fokuserer på menneskets kognitive strukturer og prosesser - enkelt sagt: hvordan vi oppfatter, bearbeider, tolker, lagrer og gjenkaller informasjon fra så vel verdenen utenfor som vårt eget indre. Kognitiv psykologi fokuserer ikke bare på strukturene og prosessene, men også på sammenhengen mellom kognitive prosesser, følelser og atferd. Den kognitive metoden som er strukturert og direktiv, går ut på å utvikle tankegangen slik at følelsesmessige og atferdsmessige forandringer kan oppnås. I Brotts-Brytet kommer dette til uttrykk gjennom fokuseringen på dysfunksjonelle holdninger, tankemønster og atferd, samt i samtalemetodikken som er sterkt farget av sokratisk dialog og endringsfokusert samtale.

Brotts-brytet er blitt evaluert av Göteborgs universitet i 2004. I den kvalitative undersøkelsen ble 26 programdeltakere intervjuet. Man tar sikte på å følge opp denne undersøkelsen med en mer kvantitativ studie senere. Sanden påpekte at dybdeintervjuet er en god metode for å få tak i den enkeltes opplevelse av programdeltagelsen.

Relaterte lenker:
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk