Når designet blir en del av straffegjennomføringen

- Det hjelper ikke at et fengsel har dyktige betjenter og skolefolk dersom fengselsbygningen forhindrer at gode ideer og visjoner lar seg sette ut i livet. Det mener de tre industridesignstudentene Malin Hjorth, Martina Carpelan og Sara Johansson, som deltar i prosjektet "Design i kriminalomsorgen" i regi av Kriminalomsorgen region vest.

DESIGN I KRIMINALOMSORGEN: Ved Bergen fengsel pågår for tiden prosjektet Design i kriminalomsorgen. - Prosjektet gir oss nødvendig inspirasjon til nytenkning omkring straff og selve gjennomføringen av straffen, sier assisterende direktør Leif Waage i Kriminalomsorgen region vest. DET INTERAKTIVE FENGSEL: Om organisering av fengsel som behandlingsarena Prosjektet Det interaktive fengsel bygger på den forutsetning at sosial samhandling er grunnleggende for all personlig utvikling: De interaktive prosesser må målrettes og styres gjennom sosiale design for å virke effektivt. Målet for det interaktive fengselet, gjennom også å ta i bruk verktøyet design, er å skape helhetlige læringsmiljø som underbygger de prosesser som utvikles i behandlingsgruppene. Den psykologiske kunnskapen og de metoder som utvikles og nyttes innefor behandlings- og påvirkningsprogrammene, blir et viktig redskap som også skal benyttes i det tradisjonelle fengselsfaglige arbeidet og som ledelsesverktøy. Dette er nødvendig dersom fengslet skal være en virksom arena for behandling og endring. Temaet "Design i kriminalomsorgen" er en sentral del av prosjektet "Det interaktive fengsel".

Ved Bergen fengsel er designstudenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo nå i full gang med å diskutere bruk av design som ett av mange verktøy i arbeidet med å løse komplekse samfunnsspørsmål. Vi møtte tre av studentene til en prat i et rom med noen veldig gule stoler.

Designerens rolle
Tanken på forebygging av kriminalitet gjennom arkitektur og fysisk planlegging er langt fra ny. Allerede i året 1285 ga kong Edward I. retningslinjer for hvordan veiene i England skulle utformes for best mulig å kunne kontrollere og å skape trygghet - mens Hausmanns utforming av boulevardene i Paris selvsagt hadde samme hensikt: å skape orden og oversikt. Malin Hjorth, Martina Carpelan og Sara Johansson er masterstudenter i industridesign på fjerde året, og legger ikke skjul på at det er et spennende, men samtidig udefinerbart oppdrag de har fått fra kriminalomsorgen.

- Debatten om designernes rolle i de fleste områder av samfunnsutviklingen pågår for fullt i flere europeiske land. Og da er det jo ikke mer enn rett og rimelig at også kriminalomsorgen kommer med i denne diskusjonen. Etter besøk ved Bergen fengsel - og fordyping i temaet her ved skolen - har vi skjønt at vi ikke har en lett oppgave framfor oss. Her snakker vi om komplekse prosesser og begreper: kriminalitetsforebygging og trygghetsskapende arbeid, sier de tre studentene.

- Og hva har dere funnet så langt?

- At også design har en plass i kriminalomsorgen. Som bidragsyter i prosesser rundt oppføring av nybygg, men også ved forbedringer og utbedringer av allerede eksisterende fengsler og overgangsboliger. Kriminalomsorgen har invitert oss inn i tenkningen omkring straff, alt fra selve gjennomføringen av straffen til planleggingen av en overgangsbolig. Vi har en fornemmelse av at Region vest har veldig lyst til å være en foregangsregion i forhold til de teoriene vi kan bidra med. Og det er selvfølgelig ikke noe annet vi heller vil: at det offentlige i større grad ønsker å gjøre seg nytte av den kompetansen vi som designere sitter inne med. Kanskje kan vi si det så sterkt at det ikke hjelper at et fengsel har dyktige betjenter og skolefolk dersom fengselsbygningen forhindrer at gode ideer og visjoner lar seg sette ut i livet.

Bygg for det 21. århundre
Offentlig planlegging er dømt til å mislykkes om man ikke gjør som i designprosesser - at man setter brukeren i sentrum, sier Hilary Cottam, kåret til Årets designer i Storbritannia (til tross for at hun ikke er designer). Hun leder Design Councils forsknings- og utviklingsenhet RED, som utvikler ulike prosjekt gjennom såkalte designbaserte løsninger av samfunnsmessige problemer.

- Det er ikke nødvendigvis dyrere å bruke designere, men vi må bruke pengene på en annen måte. Verden er annerledes i dag enn for femti år siden, og det må vi ta til etterretning når vi planlegger bygg for undervisning og kriminalomsorg. Vi må bygge for det 21. århundret, og vi må stille de rette spørsmålene før vi starter, sier Cottam ifølge kursinvitasjonen fra Norsk Form.

Det interaktive fengsel
- Hva tenker dere når dere hører begrepet "det interaktive fengselet" - også en del av denne terminologien?

- At det først og fremst hørtes veldig flott og positivt ut. Men etter å smakt mer på begrepet er det ikke helt lett å se hva det egentlig er. Noe som i neste omgang krever at vi som designere går inn og stiller nye og "andre" spørsmål. Som for eksempel: Hvor kommer interaksjonen inn? Hvilken rolle spiller de ansatte i dette bildet? Hvilken rolle spiller de innsatte seg i mellom? Og hva med de fysiske rammene? Det interaktive fengselet er vel mer å betrakte som "noe som er i bevegelse". Hele prosjektet er slik at det kan ende opp i mange varianter. Vi har fått en slags fullmakt til å gå kritisk inn på alle nivå - fra å se på møblementet i cellene, til å titte innom ledelsesstrukturen i kriminalomsorgen. Det befinner seg veldig mye mellom disse ytterpunktene, sier Malin Hjorth, Martina Carpelan og Sara Johansson.

Inspirasjon til nytenkning
Assisterende direktør Leif Waage i Kriminalomsorgen region vest har i flere år arbeidet med temaet "det interaktive fengsel". Han har stor tro på design som ett av mange verktøy når samfunnet bli stilt overfor krevende oppgaver og nye løsninger må søkes:

- Det at vi nå drøfter temaet "Design i kriminalomsorgen" gir oss først og fremst nødvendig inspirasjon til nytenkning omkring straff og selve gjennomføringen av straffen. Endringer vi ser i selve kriminalitetsbildet - og ikke minst de utfordringene vi står overfor med mange i kø - gjør at vi hele tiden må være åpne for nye tanker og strømninger. Tanker og strømninger som kan påvirke arbeidet vårt i riktig retning, sier han.