Musikk som rehabilitering

– Prosjektet Musikk i fengsel og frihet har vist seg å ha en sentral plass i deltakernes liv. Det styrker selvfølelsen, gir mening, er moro og fremstår som et lyspunkt i tilværelsen. Prosjektet viser at rock kan være til hjelp for å mestre fritiden etter løslatelse, sa hun i forbindelse med lanseringen av evalueringsrapporten Rocka stabilitet. Musikk i fengsel og frihet.

Musikk i fengsel og frihet ble startet opp for femten år siden som et samarbeidsprosjekt mellom musikkterapeut Venja Ruud Nilsen og Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Målet var å gjøre den innsatte bedre rustet til å mestre fritiden etter løslatelse. Fem år senere ble prosjektet tilknyttet Norsk musikkråd (nå Musikkens studieforbund), og i 2005 hadde Musikk i fengsel og frihet tilbud ved i alt ti norske fengsler.

Et viktig formål for prosjektet er å bygge bro mellom fengselsoppholdet og tiden etter løslatelse. Det er av den grunn de samme musikkarbeiderne som driver prosjektet inne i og utenfor fengselet. Stabiliteten ivaretas og deltakerne får tett oppfølging etter løslatelse.

- De gode, meningsfulle opplevelsene blir ofte undervurdert i rehabiliteringen. Hvis innsatte skal kunne klare å få til varig fravær av rusmisbruk og kriminalitet, må de fleste ha mange mennesker og tiltak rundt seg for å klare det. Da er kulturtilbud, fritid og nettverk av helt avgjørende betydning, sier statssekretær Anne Rygh Pedersen i Justisdepartementet.

Evalueringsrapporten Rocka stabilitet. Musikk i fengsel og frihet er skrevet av Nora Gotaas ved NIBR og er finansiert av Justisdepartementet og Fylkesmannen i Hordaland. Evalueringen beskriver hvordan tilbudet for kvinner har utviklet seg lokalt i Oslo, men tar også for seg utviklingen av prosjektet på landsbasis.

Gotaas beskriver her hvordan Musikk i fengsel og frihet gradvis har utviklet en musikalsk og terapeutisk tilnærming som gjør tilbudet svært populært og som er viktig for deltakernes håndtering av tilværelsen. Sentrale elementer i tilbudet er lav terskel for å komme med i prosjektet, bygging av bro mellom soning og løslatelse, tett oppfølging av deltakere over tid og utvikling av sosiale og musikalske ferdigheter:

- Grunnpilarene i prosjektets terapeutiske tilnærming hviler i stor grad på relasjonen mellom deltakere og musikkarbeidere og relasjoner deltakerne imellom. Stikkord er glede, ansvar, gjensidighet og tillit. Tilnærmingen kan karakteriseres som en form for empowerment: Man tar sikte både på å øke mestringsevnen hos enkeltindivider og forme kollektive praksiser hvor deltakerne skaper og synliggjør et fellesskap med ressurser og egenkraft, skriver Nora Gotaas i rapporten og betegner Musikk i fengsel og frihet som et prosjekt som i stor grad styrker deltakernes muligheter til å håndtere tilværelsen - både i fengselet og i tiden etterpå:

- Tilbudet er innholdsmessig svært vellykket, både når det gjelder å rekruttere og holde på deltakere i fengselet, og i forhold til å klare å holde på og/eller vedlikeholde kontakt med mange deltakere etter at de er ferdig med soning. Prosjektet har en tydelig stabiliserende og mestringsfremmende innvirkning på deltakerne. Disse virkningene av tilbudet er spesielt bemerkelseverdige ettersom mange av kvinnene er rekruttert fra gruppen av særlig ”tunge rusmisbrukere”. De fleste har også erfaringer med vold og ulike typer overgrep, og flere med prostitusjon. At mange deltakere velger å forbli i prosjektet over flere år, er i seg selv et uttrykk for den betydningen de mener prosjektet har som en av byggesteinene i håndteringen av tilværelsen, skriver Nora Gotaas.

I regjeringens ferske handlingsplan mot fattigdom satses det på kulturtiltak for innsatte som et viktig rehabiliterende tiltak. Innsatte skal få økt tilgang til kultur- og utdanningsressurser, blant annet ved å stimuleres til lesing og bruk av bibliotekene.

- Regjeringen ønsker å hindre tilbakefall til kriminalitet. Men da er det også viktig å hjelpe folk til et verdig liv hvor de ikke lenger trenger det kriminelle miljøet rundt seg. Det er viktig å etablere erstatninger for rusmisbruket og tilhørigheten til et kriminelt miljø. Og det er viktig å finne troen på at det nytter og på at det også kan være spennende å leve et lovlydig liv. Musikk i fengsel og frihet kan for mange være en slik erstatning – noe å fylle livet sitt med og tomrommet etter et liv preget av rusmisbruk og kriminalitet, sier statssekretær Anne Rygh Pedersen.

MUSIKK I FENGSEL OG FRIHET: Et godt kulturtilbud er viktig i arbeidet med rehabilitering av domfelte. Deltakelse i teateroppsettinger, musikkundervisning og skrivekurs er noen av de kulturtilbudene som kan bli gitt til de innsatte. Kulturtilbudet tilrettelegges overfor innsatte eller domfelte av de samme offentlige etatene som ellers har ansvaret for dette i samfunnet. Prosjektet Musikk i fengsel og frihet ble startet opp i 1991 etter initiativ av musikkterapeut Venja Ruud Nilsen i samarbeid med Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. I 1996 ble prosjektet tilknyttet Norsk musikkråd (nå Musikkens studieforbund). Per 2005 hadde prosjektet et tilbud ved i alt 10 fengsler i til sammen ni fylker. Prosjektet er i grenselandet mellom skoletilbud og fritidstilbud. Evalueringsrapporten tar først og fremst for seg tilbudet knyttet til Bredtveit med noe sammenlikning av tilbudet ved Oslo fengsel og Bergen fengsel. Evalueringen baserer seg på kvalitative data innsamlet fra høsten 2003 til sommeren 2005. Materialet består av intervju med 12 personer, hvorav 9 deltakere, observasjon, noe deltakende observasjon og dokumentanalyser. Hovedmålsettingen for prosjektet er å gjøre den innsatte bedre rustet til å mestre fritiden etter løslatelse og dermed være med på å forhindre tilbakefall til rus og kriminalitet. De viktigste virkemidlene består i musikkgrupper for nybegynnere og viderekommende, både inne i fengselet og utenfor. I tillegg har prosjektet på trinn 1 et tilbud om individualundervisning i musikk og data og på trinn 2 et tilbud i form av en egen rusgruppe. Prosjektet har i mange år fått driftstilskudd fra Justisdepartementet.