9. september 2010
Du er her: Om kriminalomsorgen / Historie /

Mot én etat: kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen fullbyrder de reaksjoner som påtalemyndighet eller domstol har besluttet. Dette skjer gjennom bruk av fengsel, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling. Kriminalomsorgen ble omorganisert til sentralt, regionalt og lokalt nivå i 2001.

Stortingsmelding nr 27 (1997-98): Om kriminalomsorgen

Regjeringen fremmet "Stortingsmelding nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen" våren 1998. Stortinget ga sin tilslutning til meldingen samme høst. Omorganisering av etatens virksomhet med nytt felles regionalt ledd for fengselsvesenet og friomsorgen og vekt på kontaktbetjent og soningsplaner var her et vesentlig element. Stortinget ba samtidig om at det ble utarbeidet en egen lov for kriminalomsorgens virksomhet.

Straffegjennomføringsloven

"Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) Om lov om gjennomføring av straff", Justiskomiteens innstilling og behandling av disse to dokumentene i Stortinget, er grunnlaget for straffegjennomføringsloven. I mars 2002 trådte straffegjennomføringsloven med forskrifter i kraft.

Straffegjennomføringsloven er første felles lov for fengslene og friomsorgen. Loven regulerer gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, varetekt og samfunnsstraff. Siktemålet er å gi et bedre grunnlag for helhetlig arbeid og dermed være et bedre bidrag til å redusere kriminaliteten i samfunnet. Brudd på straffegjennomføringen skal bli møtt med raskere og mer effektive reaksjoner, samtidig som loven gir rammer og mulighet for mer målrettet rehabiliteringsarbeid.

Loven la til rette for omorganiseringen av kriminalomsorgen ved at myndighet legges til et regionalt nivå. Lovforslaget bygde på fengselslovutvalgets innstilling (NOU 1988: 37), friomsorgsutvalgets innstilling (NOU 1993: 32), Stortingsmelding nr. 27 (1997-98): Om kriminalomsorgen og tiltaksplanen mot narkotika, som Justisdepartementet la frem for Stortinget i september 1998.

Omorganiseringen i 2001

Kriminalomsorgen ble 1. januar 2001 omorganisert til tre nivåer: sentralt, regionalt og lokalt. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) erstattet da Fengselsstyret, men fikk også ansvaret for hele etatens faglige virksomhet. Det ble opprettet seks regionadministrasjoner som skulle ha ansvaret for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, sikre helhetlig ressursutnyttelse og sørge for et godt samarbeid med andre regioner.

I forbindelse med omorganiseringen av kriminalomsorgen ble det utarbeidet en helhetlig grafisk design. Dette ga seg blant annet uttrykk i et nytt etatsmerke, et kronet emblem basert på Riksvåpenet som skulle gi kriminalomsorgen en klar profil og virke som identitetsbygger for straffegjennomføringen. Etatsmerket, som signaliserer visjonen "aktiv kriminalomsorg - tryggere samfunn", ble godkjent 29. mars 2001.