Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Miljøarbeid i fengsel

I dagens kriminalomsorg er miljøarbeid viktig i rehabiliteringsarbeidet med domfelte. Miljøarbeid innebærer at man tilrettelegger innsattes fengselshverdag og bruker fellesskapet på avdelingen strukturert, med rehabilitering som mål. I rapporten Miljøarbeid i fengsel har en arbeidsgruppe, på oppdrag fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), utviklet standarder for kvalitet i miljøarbeid i fengsel og kommet med forslag til opplæringsopplegg og læremateriell.

Miljøarbeid i fengsel
Å SKAPE MULIGHETER: - Den primære oppgaven i miljøarbeid er å skape muligheter for at innsatte kan arbeide med sin forandring og utvikling, heter det i rapporten som rådgiver Heidi Drægebø ved KRUS (til venstre) har vært redaktør for. Her med Øyvind Johannessen, som sammen med Doris Bakken, Torbjørn Eriksen, Lise Myrland, Erik Riisnes og Lars Øster, har utviklet standarder for kvalitet i miljøarbeid i fengsel og kommet med forslag til opplæringsopplegg og læremateriell.

Den primære oppgaven i miljøarbeid er å skape muligheter for at innsatte kan arbeide med sin forandring og utvikling. Dette skal kunne gjøres mulig gjennom at fengslene tilbyr tydelige og tilbakevendende strukturer og relasjoner som er troverdige.

I rapporten Miljøarbeid i fengsel foreslår arbeidsgruppa derfor å se miljøarbeid som en overordnet og strukturerende helhet, og som noe mer enn et supplement til de allerede eksisterende tiltakene i fengsel - slik som kontaktbetjentordningen og programvirksomhet.

- Miljøarbeid handler om å gjøre miljøet utviklende gjennom å utnytte de mulighetene som ligger i daglig samvær, rutiner og aktiviteter. Det handler altså om å organisere miljøet slik at det legges til rette for at samhandling mellom innsatt og innsatt, og mellom innsatt og tilsatt, kan finne sted, skriver arbeidsgruppa.

Dette mener de vil sikre at de ulike tiltakene trekker i samme retning og i større grad legger forholdene til rette for rehabilitering. Det vektlegges også at alle som arbeider i fengslene får innsikt i hva miljøarbeid er og i hvordan det former det daglige arbeidet.

Helhetstenkning
- Miljøarbeid i fengsel forutsetter at det er et fellesskap på avdelingen. Videre hviler miljøarbeid på to grunnpilarer - som er gjensidig avhengig av hverandre: 1) en tydelige og tilbakevendende struktur, og 2) troverdige relasjoner. Disse to grunnpilarene skaper en forutsigbarhet og ivaretakende atmosfære som er helt nødvendig for at fengsel skal kunne legge til rette for utvikling og endring hos den enkelte, heter det i rapporten, som ble publisert denne uka.

Prinsipper
For å kvalitetssikre miljøarbeidet, har arbeidsgruppen utformet noen overordnende prinsipper som skal være styrende for tilnærmingen. De er:
  • Felles ideologisk og teoretisk overbygning
    Straffegjennomføringsloven sier at innsatte skal beskyttes mot vilkårlighet. Teoretiske rammer bidrar til å ivareta dette, og det bør være teoretiske rammer også for miljøarbeidet. Disse bør være tilgjengelig som dokumentasjon, og beskrivelse av tilnærming bør baseres på kjente, godt beskrevne teoretiske forankrede prinsipper for menneskelig samhandling.
  • Sikre konsistens, integritet og profesjonalitet
    Kriminalomsorgen må bygge på en felles forankring i gjeldende teoretiske prinsipper fra en felles anerkjent teori. Organisasjonen skal vise og ha kontroll med at tilsatte har en felles forståelse av verdigrunnlaget og det teoretiske fundamentet som ligger til grunn for tiltaket.
  • Risikoprinsippet
    Når en forholder seg til lovbrytere, må en ha bevissthet om risiko ved at en setter seg inn i en historie som sier noe om hva som har vært realitetene tidligere. En bør kartlegge dette systematisk framfor å møte de innsatte med blanke ark.
  • Behovsprinsippet
    I miljøarbeid i fengsel skal man ta utgangspunkt i mulige behov som kan ligge til grunn for risiko, behov som i en del faglitteratur omtales som kriminogene. Dette er en anerkjennelse av at innsattes ulike behov kan ligge til grunn for kriminell aktivitet, både på kort og lang sikt.
  • Responsivitetsprinsippet
    Det er viktig å ta utgangspunkt i domfeltes egne ressurser, forutsetninger og motivasjon som plattform for tiltak. En må gi anerkjennelse av det positive og belønnende reaksjoner framfor å fokusere på negative konsekvenser av negativ atferd. En bør kjenne til og ta hensyn til forutsetninger hos hver enkelt innsatt.
  • Likeverd og ansvar
    Miljøarbeidet i fengsel skal få alle personene innad i systemet, uavhengig av formell posisjon, til å nå definerte mål i felleskap. Et reelt fellesskap forutsetter deltakelse og opplevelse av likeverd og ansvar hos alle.
  • Nåtids- og fremtidsfokus
    Det er viktig å ta utgangspunkt i atferd, tenkning og situasjon her og nå, og i observasjoner som gjøres i nåtid. Sammen med domfelte trekkes paralleller eller analogier til framtidige situasjoner med målsetting om å trene på eller prøve ut atferd som vil kunne motvirke uhensiktsmessig atferd i framtiden.
  • Formidle tro på endring gjennom fokus på den innsattes ressurser
    Vi må ta utgangspunkt i en forankret tro på at enhver kan endre sin atferd og formidle håp om at dette kan skje ut fra en realistisk vurdering av mulige barrierer. Vi bør ha til hensikt å formidle håp og tro på at den minste og første barriere mot endring er mulig å overkomme eller forandre. Dette gjøres gjennom empatisk lytting, utforskning og bekreftelse, og gjennom å forsterke utsagn som tyder på ønske og planer om endring.
  • Normalisering
    En må søke å tilpasse miljø og aktiviteter slik at det kan oppstå en arena der en kan utprøve og generalisere erfaringer. Et miljø kan tilrettelegges tilnærmet likt "normale" tilstander, slik at en lettere kan oppnå en generaliseringseffekt. Normalisering må selvsagt gjøres innenfor rammen av risikoprinsippet, der sikkerhet for innsatte, tilsatte og andre setter grenser for dette.
Les rapporten i sin helhet: Relaterte artikler:
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk