Mer bruk av alternativ straff
Stortinget vedtok i forrige uke å øke bruken av alternative straffereaksjoner og soningsformer og å gjøre det straffbart ikke å møte til soning.
Det var i mars at justisminister Knut Storberget oversendte Stortinget regjeringens forslag til tiltak for å avvikle soningskøen, hindre ny kødannelse og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen.
Mandag 11. juni ble forslagene behandlet og vedtatt i Stortinget.
Mandag 11. juni ble forslagene behandlet og vedtatt i Stortinget.
Lovendringer
- Bruk av elektronisk kontroll
Erfaringene fra andre land er så lovende at Regjeringen går inn for en prøveordning med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform. Dette innebærer at den domfelte soner i eget hjem med kontroll av en elektronisk sender festet til benet eller hånden. De som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, vil som hovedregel være i aktivitet gjennom arbeid, skole, behandling eller lignende et antall timer hver uke og for øvrig være pålagt å tilbringe tiden i eget hjem.
Ved hjelp av elektronikken kan kriminalomsorgen kontrollere om den domfelte befinner seg der de skal være. I tillegg til elektroniske hjelpemidler, vil kriminalomsorgen kontrollere gjennomføringen gjennom avtalte og uanmeldte hjemmebesøk, ruskontroller, arbeidsplasskontroller og pålagte oppmøter hos kriminalomsorgen.
Regjeringen vil at innsatte kan overføres til soning med elektronisk kontroll utenfor fengsel når de har fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Det samme kan også domfelte som skal fullbyrde dom opp til fire måneder, som er i en livssituasjon som tilsier at elektronisk kontroll fremstår som viktig med tanke på muligheter for å leve et lovlydig liv, og som ikke har gjennomført kriminalitet i eget hjem, alvorlig vold eller sedelighetskriminalitet. - Økt bruk av samfunnsstraff
Regjeringen vil øke domstolenes mulighet til å kombinere ubetinget fengselsstraff med samfunnsstraff.
- Straffbart ikke å møte til soning
Regjeringen vil gjøre det straffbart ikke å møte til soning etter innkalling for at det skal bli lettere for fengslene å planlegge kapasitetsutnyttelsen, og for at politiet skal slippe å bruke ressurser på å pågripe domfelte som i utgangspunktet skal møte frivillig.
- Program mot ruspåvirket kjøring
Ordningen med promilleprogram bør etter regjeringens mening gjøres permanent og utvides til også å gjelde andre rusmidler enn alkohol. Regjeringen vil derfor at ordningen utvides til å gjelde personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 første ledd og som har problemer med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel (program mot ruspåvirket kjøring).
- Økt bruk av soning utenfor fengsel
Når halvparten av straffen er gjennomført, kan domfelte overføres til soning utenfor fengsel med særlige vilkår (straffegjennomføringsloven § 16). Vilkårene er i dag meget strenge, og ordningen brukes i liten grad. Regjeringen vil derfor foreta justeringer for å bidra til økt bruk av overføringer etter § 16.
Tiltak som ikke krever lovendring
I tillegg til lovendringene, inneholder forslaget en bred drøftelse av ulike tiltak som er og vil bli gjennomført for å avvikle soningskøen - blant annet arbeidet med å bedre sikkerheten ved flere åpne fengsler, øke bruken av soning i behandlingsinstitusjoner og arbeide for å få flere overføringer av utenlandske innsatte til soning i hjemlandet:
- Regjeringen har fremmet forslag med sikte på at det i perioden 20062007 vil bli opprettet totalt 316 nye plasser. Stortinget har sluttet seg til forslagene.
- Justisdepartementet har satt i verk tiltak for å bedre sikkerheten ved fengslene Hof og Ilseng. Dette medfører at flere innsatte kan kalles inn til direkte soning ved disse fengslene som begge er fengsler med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel).
- Regjeringen vil å øke bruken av gjennomføring av straff i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12.
- Regjeringen mener at det også bør være mulig å øke antallet overføringer etter straffegjennomføringsloven § 16 noe i påvente av den foreslåtte lovendringen.
- Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle det internasjonale avtaleverket om soningsoverføringer.
- Regjeringen ønsker å redusere gjennomføring av bøtesoning i lukket fengsel til et minimum for å redusere presset på lukkede plasser som i utgangspunktet bør være forbeholdt ubetingede fengselsstraffer og varetekt.
- Regjeringen vil øke bruken av dublering i enmannsceller, men iverksettelsen avventes til Sivilombudsmannen har avsluttet en pågående sak om dublering.
Fra debatten i Stortinget
Det ble en bred og til tider temperamentsfull debatt da forslagene ble behandlet i Stortinget. En samlet justiskomite stod her samlet om regjeringens mål om å avvikle soningskøen, normalisere driften i kriminalomsorgen og øke kvaliteten på straffegjennomføringen. Virkemidlene var man imidlertid langt mer uenige om, og det ble en debatt som ikke minst knyttet seg til etableringen av elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform:
- Høyre vil påpeke at det framlagte forslaget fra Regjeringen bryter med et sentralt prinsipp i norsk rettsvesen der domstolen tar beslutning om straffealternativ. Regjeringen synes å ha omgått dette prinsippet ved å definere straffegjennomføring med elektronisk kontroll som en soningsform som det da tilligger kriminalomsorgen å vurdere. Høyre er videre overrasket over at Regjeringen ikke vil skille mellom de tilfeller der soning med elektronisk kontroll kan være hovedstraffen ved dommer inntil fire måneder, og der soning med elektronisk kontroll benyttes som et ledd i rehabiliteringen og utslusing mot slutten av en lengre dom. Høyre vil vise til de negative erfaringene med dagens voldsalarm, og forutsetter at ordningen med soning med elektronisk kontroll ikke iverksettes før ny og sikrere teknologi er på plass og samfunnets sikkerhet blir ivaretatt, samtidig som kriminalomsorgen også må tilføres ressurser til oppfølging ved slike soningsvilkår, sa Elisabeth Aspaker fra Høyre.
Grensekryssing
Også Kristelig Folkeparti og Venstre uttrykte skepsis til forslaget:
- For Kristelig Folkeparti er det viktigste argumentet at det kan oppfattes som en privatisering av straffegjennomføringen. På den bakgrunn er vi kanskje litt overrasket over at de rød-grønne går i bresjen for det. Jeg velger imidlertid å stole på at de rød-grønne ikke gjør dette først og fremst for å få ned soningskøen, men fordi de kan forsvare et slikt prøveprosjekt uavhengig av om vi har en soningskø eller ikke, sa Hans Olav Syvertsen (KrF), mens tidligere justisminister Odd Einar Dørum omtalte tiltaket som en grensekryssing for å få ned soningskøen:
- Jeg er motstander av å privatisere straff, og jeg er motstander av den klassejustis man kan få som følge av dette, fordi ikke alle har et hjem. Jeg er også motstander av å tro at en elektronisk lenke skal føre til rehabilitering. Ut fra min livserfaring er det varme og tydelige mennesker og varme hender som kan føre til rehabilitering, ikke en elektronisk lenke. Dessuten har det en viss kostnad, og jeg vil gjerne se om den kostnaden overstiger det det vil koste å bruke en intelligent institusjon, som vi har, eller en åpen soning. Så jeg føler at man her krysser grensen for å få ned soningskøen, mente han.
Fengsel ikke alltid det beste
I sitt innlegg understreket justisminister Knut Storberget nødvendigheten av å tenke alternativt om norsk straffgjennomføring - i erkjennelsen av at fengsel ikke alltid er den beste løsningen:
- Seksti til sytti prosent av de som sitter i norske fengsler, trenger andre typer tilbud. Den forrige regjeringen satte i gang et veldig godt tilbud med Narkotikaprogram med domstolskontroll. Det bryter for så vidt med mye av tenkingen om kriminalomsorgen friskt! Man skal ha honnør for det. Det gir håp. Det gir nye muligheter. Men det lå en helt annen argumentasjon og begrunnelse i det den forrige regjeringa faktisk initierte, enn det vi nå hører fra Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg vil anbefale å kikke litt tilbake i historien og se på hva man faktisk funderte sin egen kriminalpolitikk på tidligere. Gå tilbake til den forrige kriminalomsorgsmeldingen og se på hvem som foreslo hjemmesoning med elektronisk kontroll. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet disse forslagene. De hadde egne forslag om det. Andre partier hadde det også. Man funderte noe av kriminalpolitikken sin i en tenkning om at man måtte utvikle dette videre, gi folk mulighet til arbeid, utdanning og bedre helsetilbud, samtidig som man har en progresjon og et lyspunkt i soningen. Jeg er ikke særlig imponert over at man fra Høyres og Fremskrittspartiets side nå gjør det man gjør. Det er på mange måter kun for å skape uro om viktige utviklingsfaktorer i kriminalomsorgen. Jeg vil invitere dere til fortsatt å bli med på den viktige dugnaden som det er å bygge ned soningskøen, samtidig som vi styrker innholdet i soningen, sa justisministeren.
- Høyre vil påpeke at det framlagte forslaget fra Regjeringen bryter med et sentralt prinsipp i norsk rettsvesen der domstolen tar beslutning om straffealternativ. Regjeringen synes å ha omgått dette prinsippet ved å definere straffegjennomføring med elektronisk kontroll som en soningsform som det da tilligger kriminalomsorgen å vurdere. Høyre er videre overrasket over at Regjeringen ikke vil skille mellom de tilfeller der soning med elektronisk kontroll kan være hovedstraffen ved dommer inntil fire måneder, og der soning med elektronisk kontroll benyttes som et ledd i rehabiliteringen og utslusing mot slutten av en lengre dom. Høyre vil vise til de negative erfaringene med dagens voldsalarm, og forutsetter at ordningen med soning med elektronisk kontroll ikke iverksettes før ny og sikrere teknologi er på plass og samfunnets sikkerhet blir ivaretatt, samtidig som kriminalomsorgen også må tilføres ressurser til oppfølging ved slike soningsvilkår, sa Elisabeth Aspaker fra Høyre.
Grensekryssing
Også Kristelig Folkeparti og Venstre uttrykte skepsis til forslaget:
- For Kristelig Folkeparti er det viktigste argumentet at det kan oppfattes som en privatisering av straffegjennomføringen. På den bakgrunn er vi kanskje litt overrasket over at de rød-grønne går i bresjen for det. Jeg velger imidlertid å stole på at de rød-grønne ikke gjør dette først og fremst for å få ned soningskøen, men fordi de kan forsvare et slikt prøveprosjekt uavhengig av om vi har en soningskø eller ikke, sa Hans Olav Syvertsen (KrF), mens tidligere justisminister Odd Einar Dørum omtalte tiltaket som en grensekryssing for å få ned soningskøen:
- Jeg er motstander av å privatisere straff, og jeg er motstander av den klassejustis man kan få som følge av dette, fordi ikke alle har et hjem. Jeg er også motstander av å tro at en elektronisk lenke skal føre til rehabilitering. Ut fra min livserfaring er det varme og tydelige mennesker og varme hender som kan føre til rehabilitering, ikke en elektronisk lenke. Dessuten har det en viss kostnad, og jeg vil gjerne se om den kostnaden overstiger det det vil koste å bruke en intelligent institusjon, som vi har, eller en åpen soning. Så jeg føler at man her krysser grensen for å få ned soningskøen, mente han.
Fengsel ikke alltid det beste
I sitt innlegg understreket justisminister Knut Storberget nødvendigheten av å tenke alternativt om norsk straffgjennomføring - i erkjennelsen av at fengsel ikke alltid er den beste løsningen:
- Seksti til sytti prosent av de som sitter i norske fengsler, trenger andre typer tilbud. Den forrige regjeringen satte i gang et veldig godt tilbud med Narkotikaprogram med domstolskontroll. Det bryter for så vidt med mye av tenkingen om kriminalomsorgen friskt! Man skal ha honnør for det. Det gir håp. Det gir nye muligheter. Men det lå en helt annen argumentasjon og begrunnelse i det den forrige regjeringa faktisk initierte, enn det vi nå hører fra Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg vil anbefale å kikke litt tilbake i historien og se på hva man faktisk funderte sin egen kriminalpolitikk på tidligere. Gå tilbake til den forrige kriminalomsorgsmeldingen og se på hvem som foreslo hjemmesoning med elektronisk kontroll. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet disse forslagene. De hadde egne forslag om det. Andre partier hadde det også. Man funderte noe av kriminalpolitikken sin i en tenkning om at man måtte utvikle dette videre, gi folk mulighet til arbeid, utdanning og bedre helsetilbud, samtidig som man har en progresjon og et lyspunkt i soningen. Jeg er ikke særlig imponert over at man fra Høyres og Fremskrittspartiets side nå gjør det man gjør. Det er på mange måter kun for å skape uro om viktige utviklingsfaktorer i kriminalomsorgen. Jeg vil invitere dere til fortsatt å bli med på den viktige dugnaden som det er å bygge ned soningskøen, samtidig som vi styrker innholdet i soningen, sa justisministeren.
