Mellom fengsel og frihet - tiltak overfor gjengangere

Overgangen mellom fengsel og frihet er for mange domfelte en svært problematisk fase. Som et forsøk på å øke kvaliteten i løslatelsesarbeidet, startet Kriminalomsorgen region øst for fem år siden opp Tiltak overfor gjengangere (TOG), et prosjekt som har som siktemål å redusere kriminaliteten hos domfelte med mange og hyppige lovbrudd. - Så langt må vi kunne oppsummere med at TOG er et svært viktig tiltak for kriminalomsorgens forståelse og tilrettelegging av integrerings- og rehabiliteringsprosesser for særlig utsatte innsatte, sier forsker Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

VIKTIG TILTAK: En evaluering av prosjektet Tiltak overfor gjengangere (TOG) viser at seks personer i målgruppa ikke har fått ny siktelse etter at de ble med i tiltaket. Dette er en gruppe domfelte som i utgangspunktet og erfaringsmessig har et tilbakefall på 100 prosent, skriver Yngve Hammerlin (t.v.) og Stig Nesvik (t.h.) i rapporten. Her sammen med tiltaksmedarbeider Kim Helene Olsen, som har vært en sentral person siden oppstarten i TOG-prosjektet.

Kriminalomsorgen gjennomførte mot slutten av 1990-årene en innstramning av løslatelsespraksisen. Løslatelse skulle heretter ikke lenger innvilges på to tredjedels tid hvis løslatelsen totalt sett fremstod som utilrådelig, noe som førte til at kvaliteten på løslatelsesopplegget trådte frem som et helt sentralt vurderingskriterium. Hvis kriminalomsorgen skulle løslate en domfelt som flere ganger tidligere hadde begått ny kriminalitet etter løslatelse, krevde dette et kvalitativt bedre opplegg enn hva tilfellet hadde vært ved tidligere løslatelse.

Samarbeid på ulike arenaer
Ved årsskiftet 2000-2001 etablerte Kriminalomsorgen region øst Tiltak overfor gjengangere (TOG), et prosjekt som springer ut av samarbeidet mellom Justisdepartementet, Oslo fengsel og Oslo friomsorgskontor. Målgruppen for TOG var innsatte i Oslo fengsel som hadde mange og relativt sett korte dommer, som skulle prøveløslates og som hadde betydelige sosiale, psykiske, fysiske, økonomiske eller rusrelaterte problemer. Prosjektmedarbeiderne, som arbeider i fengslet og i friomsorgen, skulle her sammen med den domfelte utarbeide og koordinere et individuelt tilpasset sonings- og løslatelsesopplegg.

- Poenget er at en fengselsbetjent skal virke på friomsorgens område - og omvendt: at en friomsorgsarbeider tidlig skal komme inn på fengslets arena og begynne å forberede løslatelsesarbeidet der, forteller Kim Helene Olsen ved Oslo friomsorgskontor som har vært en av ildsjelene i TOG-prosjektet fra oppstarten i 2000/2001 til avslutningen i juni 2004.

Hovedhensikten med TOG var i løpet av straffegjennomføringen å redusere kriminaliteten hos en gruppe lovbrytere som begår mange og hyppige lovbrudd. Gjennom nettverksbygging og utprøving av nye samarbeidsrelasjoner har man tatt sikte på å kvalitetsforbedre løslatelsesarbeidet og integreringsprosessen for denne gruppen domfelte.

- Svært viktig tiltak
Dette er da også et arbeid som har båret både gode og spennende frukter ifølge en evalueringsrapport fra KRUS:

- Så langt må vi kunne oppsummere med at TOG er et svært viktig tiltak for kriminalomsorgens forståelse og tilrettelegging av integrerings- og rehabiliteringsprosesser for særlig utsatte innsatte. Det er også et viktig bidrag til å studere i praksis de samvirkeerfaringene som er gjort når fengselsbetjenter og friomsorgsarbeidere skal jobbe sammen på de forskjellige arenaene i kriminalomsorgens virksomhet, sier forsker Yngve Hammerlin.

Sammen med Stig Nesvik og Anka Ødegaardshaugen har han utarbeidet en omfattende evalueringsrapport om prosjektet. Erfaringene kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter:

• TOG er et kreativt metodisk opplegg som innførte en ny og annerledes strategi i arbeidet med de såkalte gjengangernes integreringsprosess. TOG-konsulentene er faglige og sosiale koordinatorer som skal samordne det ressurs- og kompetansetilfanget som er relevant for den enkeltes behov og integreringsprosess. Tilbakemeldinger fra de ulike aktørene er at det er et nødvendig, behovsadekvat og viktig tiltak.
• Evalueringen viser at seks personer i målgruppa ikke har fått ny siktelse etter deltakelse i TOG, mens ni av de løslatte er registrert med nye forhold. Disse registreringene er foretatt etter endt tid av dom, noe som innebærer at kriminalomsorgen og TOG ikke lenger er involvert. Det er også av betydning å fremheve at denne gruppen domfelte i utgangspunktet og erfaringsmessig har et tilbakefall på 100 prosent.
• En nøktern målsetting har preget tiltaket: Det er viktig å sette i gang integreringsprosesser, organisere retningen i dem, forsinke kriminelle handlinger og bruk av stoff, slik at arbeidet kan få feste seg. TOG viser at integrering ikke er statisk, men prosessuelt og rettet mot hverdagsvirksomheten og hverdagsarenaene. Tiltaket har også synliggjort at det er nødvendig å navigere mellom innordning og utstøting. Den enkelte kan oppleve mistillit, stigmatisering og uvilje også i møtet med fagfolk. Kvaliteten på samarbeid med andre instanser og den tverrfaglige oppfølgingen varierer.
• TOG-konsulentene følger i praksis og metode tett opp den enkelte deltaker, og de tar del i hans møter på ulike sosiale arenaer. De er blant annet med på sosialkontorer, de tar del i møter sammen med deltakeren og aktuelle instanser, og de følger opp med mer omsorgsrelatert støtte. Konsulentene har dessuten hyppig kontakt med deltakeren over telefon og stiller seg til konsulterende og omsorgsmessig rådighet hvis det er nødvendig. Tilbakemeldingen fra deltakerne er at konsulentene ved sin direkte medvirkning skaper en sosial og faglig trygghet i integreringsprosessen. TOG-konsulentene bedriver også et bevisstgjørende konsekvenspedagogisk arbeid der de gjennom dialog og korrigerende tilbakemeldinger følger opp deltakerne.
• Både i målsettinger, delmålsettinger og idéfundament har man tatt hensyn til føringer i straffegjennomføringsloven, strategidokumenter, stortingsmeldinger og annet.
• TOG er et samarbeidstiltak mellom konsulenter, domfelte (deltakerne) og andre aktørgrupper i og utenfor fengslet før og etter løslatelsen. Den enkelte domfelte (deltaker) blir møtt i et førsteperson-perspektiv. Brukerperspektivet står i sentrum for tiltaket.
• TOG-konsulentene har vært svært entusiastiske og hardtarbeidende og brukt sin kompetanse. Samarbeidet mellom konsulentene (friomsorgsarbeider og fengselsbetjent) må oppsummeres som bra, men har ikke vært helt problemfritt. Med bakgrunn i historiske fagtradisjoner har det vært uenighet og motsetninger mellom konsulentene, men flere av disse er blitt løst på en tilfredsstillende måte i prosessen.

Les rapporten:

• Tiltak overfor gjengangere. Et sammendrag av Stig Nesvik. KRUS-rapport 3/2005. Oslo: KRUS, 2005