Med Sokrates som lærer
Trondheim fengsel har drevet med reflekterende samtaler i snart tre år. De bruker samme metode som Sokrates brukte for 2400 år siden: åpne og kloke spørsmål som gjennom samtale og refleksjon kan gi innsatte økt selvinnsikt.
- Tretti betjenter ved Trondheim fengsel har fått opplæring og er for tiden i gang med reflekterende samtaler med de innsatte, sier sosialrådgiver ved fengselet, Gunnar Brevik.
Endringspositivt
To dager i november har disse betjentene vært samlet for å utveksle erfaringer. På den siste samlingen deltok også fire representanter fra Trondheim kommune. Gunnar Brevik og seniorrådgiver Rune Fjeld i Justisdepartementet har jobbet sammen i disse tre årene, og er ikke i tvil om at arbeidet har effekt.
- Tilbakemeldingene er entydige. De innsatte opplever å bli sett som noe annet enn banditter og narkomane i disse samtalene, sier Brevik.
Fra å bruke et aggressivt og vulgært språk på avdelingene erfarer betjentene at de innsatte bruker et helt annet språk i samtalene. Tilbake på avdelingene er også aggressiviteten i språket tonet ned.
Gjensidig respekt
Samtalene foregår med tre personer til stede i rommet: to betjenter og én innsatt. Den innsatte forteller i samtale med den ene betjenten om opplevelser, tanker eller frustrasjoner. Betjenten kan så stille spørsmål for å åpne samtalen mer eller for å drive den videre. Deretter snakker de to betjentene sammen om den samtalen som har funnet sted, og de reflekterer omkring det som er sagt. De kommer ikke med løsninger, men kan stille spørsmål rundt det den innsatte har fortalt. Den innsatte lytter, før samtalen mellom den innsatte og betjenten igjen fortsetter.
- Jeg må se forbi den kriminelle og greie å få øye på mennesket, sier Anniken Sneisen, som er én av betjentene med lengst erfaring med dette arbeidet. Hun synes det er mye mer interessant å være fengselsbetjent når hun kan få jobbe på denne måten. Det er enighet blant betjentene om at konfliktnivået på avdelingene går ned, og de ser store endringer spesielt hos innsatte med utagerende atferd.
- Vi drar med oss erfaringene fra samtalene over i det ordinære arbeidet. Vi blir mer tålmodige med de innsatte, vi blir romsligere, sier Sneisen. Også de innsatte endrer væremåte gjennom disse samtalene. Noen endrer seg tydelig, andre vises det ikke så godt på.
- Jeg hører meg selv tre ganger, må jo begynne å tenke da, er tilbakemeldingen fra en tidligere innsatt. Og i følge Sokrates er det å tenke rett en forutsetning for å kunne handle rett.
Sosialtjenesten som medspillere
- Vi ønsker å komme inn i arbeidet med klientene våre på et mye tidligere tidspunkt, aller helst før soningen er ferdig, sier Karin Kyrrø, som er sosionom ved oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune. Hun er godt kjent med de utfordringene de løslatte møter etter endt soning.
- Jeg deltok på et evalueringsmøte for dette arbeidet i mai i år, og ble imponert over møtet med innsatte som hadde deltatt i samtalene. De hadde reflekterte tanker rundt sine egne handlinger, og de ga klart uttrykk for at de savnet denne typen oppfølging etter endt soning, sier Kyrrø.
Kyrrø ønsker at én fra oppfølgingstjenesten kan være med på de reflekterende samtalene når soningen nærmer seg slutten, og at de kan fortsette dette arbeidet etter soningen. Hun tror det vil gi stor effekt å koble denne arbeidsformen sammen med de mer tradisjonelle virkemidlene som boligtilbud, økonomisk bistand og rusavvenning.
- Jeg håper at reflekterende samtaler kan bidra til at noen rykker ut av køen av løslatte som er på vei tilbake til fengselet, sier Kyrrø. Samarbeidet mellom fengselet og kommunen er så smått i gang, og de første avtalene er allerede gjort.
Pilotprosjekt
Trondheim fengsel satte i gang med dette arbeidet for tre år siden. Prosjektet har hatt full støtte i ledelsen hele tiden og mottar økonomisk støtte fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Erfaringen fra pilotprosjektet gjør at fengselet fortsetter arbeidet, og de håper nå at flere enheter vil følge etter.
- Det er ingen grunn til at vi skal sitte med kunnskapen og erfaringene alene. Evalueringen fra innsatte er i overkant bra og vi håper flere tar opp tråden, sier Gunnar Brevik.
Relaterte artikler:
|
Endringspositivt
To dager i november har disse betjentene vært samlet for å utveksle erfaringer. På den siste samlingen deltok også fire representanter fra Trondheim kommune. Gunnar Brevik og seniorrådgiver Rune Fjeld i Justisdepartementet har jobbet sammen i disse tre årene, og er ikke i tvil om at arbeidet har effekt.
- Tilbakemeldingene er entydige. De innsatte opplever å bli sett som noe annet enn banditter og narkomane i disse samtalene, sier Brevik.
Fra å bruke et aggressivt og vulgært språk på avdelingene erfarer betjentene at de innsatte bruker et helt annet språk i samtalene. Tilbake på avdelingene er også aggressiviteten i språket tonet ned.
Gjensidig respekt
Samtalene foregår med tre personer til stede i rommet: to betjenter og én innsatt. Den innsatte forteller i samtale med den ene betjenten om opplevelser, tanker eller frustrasjoner. Betjenten kan så stille spørsmål for å åpne samtalen mer eller for å drive den videre. Deretter snakker de to betjentene sammen om den samtalen som har funnet sted, og de reflekterer omkring det som er sagt. De kommer ikke med løsninger, men kan stille spørsmål rundt det den innsatte har fortalt. Den innsatte lytter, før samtalen mellom den innsatte og betjenten igjen fortsetter.
- Jeg må se forbi den kriminelle og greie å få øye på mennesket, sier Anniken Sneisen, som er én av betjentene med lengst erfaring med dette arbeidet. Hun synes det er mye mer interessant å være fengselsbetjent når hun kan få jobbe på denne måten. Det er enighet blant betjentene om at konfliktnivået på avdelingene går ned, og de ser store endringer spesielt hos innsatte med utagerende atferd.
- Vi drar med oss erfaringene fra samtalene over i det ordinære arbeidet. Vi blir mer tålmodige med de innsatte, vi blir romsligere, sier Sneisen. Også de innsatte endrer væremåte gjennom disse samtalene. Noen endrer seg tydelig, andre vises det ikke så godt på.
- Jeg hører meg selv tre ganger, må jo begynne å tenke da, er tilbakemeldingen fra en tidligere innsatt. Og i følge Sokrates er det å tenke rett en forutsetning for å kunne handle rett.
Sosialtjenesten som medspillere
- Vi ønsker å komme inn i arbeidet med klientene våre på et mye tidligere tidspunkt, aller helst før soningen er ferdig, sier Karin Kyrrø, som er sosionom ved oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune. Hun er godt kjent med de utfordringene de løslatte møter etter endt soning.
- Jeg deltok på et evalueringsmøte for dette arbeidet i mai i år, og ble imponert over møtet med innsatte som hadde deltatt i samtalene. De hadde reflekterte tanker rundt sine egne handlinger, og de ga klart uttrykk for at de savnet denne typen oppfølging etter endt soning, sier Kyrrø.
Kyrrø ønsker at én fra oppfølgingstjenesten kan være med på de reflekterende samtalene når soningen nærmer seg slutten, og at de kan fortsette dette arbeidet etter soningen. Hun tror det vil gi stor effekt å koble denne arbeidsformen sammen med de mer tradisjonelle virkemidlene som boligtilbud, økonomisk bistand og rusavvenning.
- Jeg håper at reflekterende samtaler kan bidra til at noen rykker ut av køen av løslatte som er på vei tilbake til fengselet, sier Kyrrø. Samarbeidet mellom fengselet og kommunen er så smått i gang, og de første avtalene er allerede gjort.
Pilotprosjekt
Trondheim fengsel satte i gang med dette arbeidet for tre år siden. Prosjektet har hatt full støtte i ledelsen hele tiden og mottar økonomisk støtte fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Erfaringen fra pilotprosjektet gjør at fengselet fortsetter arbeidet, og de håper nå at flere enheter vil følge etter.
- Det er ingen grunn til at vi skal sitte med kunnskapen og erfaringene alene. Evalueringen fra innsatte er i overkant bra og vi håper flere tar opp tråden, sier Gunnar Brevik.
Relaterte artikler:
{}
{#SUBHEADLINE PREFIX='
' POSTFIX='
' /#} {Med Sokrates som lærer} { 0+0100CAM0EDecember+0100RDecAMCET='%Europe/Oslo. %166 %2006' +01:00REDecember0X='<00pam12 2006-12-21T04:00:00+01:00Thursdayam0000="21am31Europe/Oslo">' +01:00+0100stCETDecember0X='' /}
{}
{}
