Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Løslatt og hjemløs

To av tre innsatte mangler bolig to måneder eller mindre før løslatelse og er dermed å betrakte som bostedsløse. Dette kommer frem i en rapport som Byggforsk/NIBR og KRUS har gjort på oppdrag fra Husbanken.


BOSETTING VED LØSLATELSE FRA FENGSEL:
  • Regjeringen og Kommunenes sentralforbund (KS) inngikk 7. september 2005 en avtale om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Samtidig undertegnet Justisdepartementet og KS en avtale om bosetting ved løslatelse fra fengsel. I denne avtalen understrekes behovet for å styrke samarbeidet mellom kommune og kriminalomsorg. Som vedlegg til dokumentet er det derfor utarbeidet en mønsteravtale som på frivillig basis kan inngås mellom fengsel og kommune. Det å ha et hjem er en grunnleggende forutsetning for å kunne klare seg i samfunnet etter løslatelse, og det er en forventing om at avtaleverket skal kunne bli et nyttig verktøy for dem som arbeider med bosetting av løslatte. Målet er at kommunene og kriminalomsorgen lokalt samarbeider om bosetting av løslatte fra fengsel.
Ett av hovedmålene i regjeringens strategi mot bostedsløshet, På vei til egen bolig, er at ingen skal måtte bruke tid i foreløpige løsninger ved løslatelse fra fengsel. I rapporten Løslatt og hjemløs - bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold har Byggforsk/NIBR og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) på oppdrag fra Husbanken kartlagt og dokumentert tidligere innsattes boligsituasjon etter løslatelse.

Flest boligløse blant varetektsinnsatte
Rapporten viser at 31 prosent av alle som skal løslates om to måneder eller før har egen bolig. Samtidig bekrefter den at varetektsinnsatte er i en verre situasjon enn domfelte: 37 prosent av domfelte og 17 prosent av varetektsinnsatte oppgir at de har egen bolig ved løslatelsen. Andelen som regner med å kjøpe eller leie bolig etter fengselsoppholdet blir mindre med økt nærhet til tidspunktet for løslatelse.

Nesten en tredel av dem som har to måneder eller mindre igjen av fengselsoppholdet oppgir at de skal bo i midlertidig tilbud, eller de vet ikke hvor de skal bo. Én av fire oppgir at de skal bo hos andre. To tredeler er bostedsløse i henhold til definisjonen som er benyttet i de tre norske kartleggingene av bostedsløse: de mangler bolig to måneder eller mindre før løslatelsen. Undersøkelsen bekrefter at det er for sent å begynne med boliganskaffelse to måneder før løslatelsen.

En rekke tiltaksforslag
I rapporten kommer forfatterne Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen med en rekke anbefalinger til tiltak som kan bidra til at færre som løslates fra fengsel blir bostedsløse. Forslagene spenner fra tiltak som handler om gjennomføring av straff og interne forhold i fengslene via sosialkontorenes arbeid og kommunenes boligtilbud til samarbeidet mellom fengslene og kommunene. Blant annet slås det fast at det er avgjørende at sosialkontorene får melding om et kommende boligbehov om lag seks måneder før løslatelse.

- Ønsket om en permanent bolig – leid eller eid – er ubredt og står sterkt. Samtidig tydeliggjør undersøkelsen en variasjon i ønskede boformer umiddelbart etter løslatelse. Mens de fleste ønske å flytte rett fra fengsel til en varig bolig, er det noen som ønsker seg et godt tilpasset boligtilbud, som en slags myk overgang til livet utenfor fengselet. Dette omfatter gode, men midlertidige boformer som boliger med oppfølgingstjenester, plass i rehabiliteringsinstitusjon eller å bo hos foreldre. Alle tre aktørgrupper er samstemte om at det er tre forhold som er avgjørende: Å ha bolig ved løslatelse, at bolig er avklart i god tid og at tilbudet er tilpasset den enkelte, heter det i rapporten.

Les rapporten i sin helhet: Relaterte dokumenter:
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk